Det var en gang...

Det var en gang at jeg skulle være alene med 3 hunder ei hel helg. Hva skal man da finne på? Jo, man stapper hundene i bilen og kjører langt, lengre og lengre enn lang. Eller hele 12 minutter til agilitybanen på Stavsøra. Regnet høljet ned, men hvem er redd for å bli litt blaut?

Først fikk den yngste lov til å prøve seg:



Så var det den mellomste sin tur:



Og helt til slutt kom den største og eldste:



THE END

Uka som har gått

På mandagen var det internkonkurranse i plask regn. Kita gikk et agilityløp med ganske bra fart til å være henne og det fløt ganske bra. I hoppen startet jeg først med Amia. Det ble tyvstart og et litt rote løp. Jeg tror fortsatt jeg går med Kita og stoler ikke på henne i slalåmen, så der klarer jeg å presse henne ut. Mens jeg stoler på henne når jeg skal sende henne i tunnel og bare stikker, noe Amia ikke er trygg på ennå. Når jeg stikker tidlig snurr hun i inngangen og setter etter meg. Så det ble 10 feil denne gangen, men første gang vi kommer igjennom en internkonkurranse uten å diske.
Kita var på snusern, men vi kom oss igjennom, selv om jeg var totalt forvirret ut på banen. Jeg gikk med Kita rett etter Amia og hadde problemer med å huske banen. Midt i banen stoppet jeg nesten opp. Her hadde jeg jo vært før...(ja, men med Amia). Ikke enkelt å springe med to rett etter hverandre nei. Vi trenger flere småhunder.

På torsdag var det nybegynnertrening og tema var bakombytter. Dette er noe jeg synes er vanskelig. Amia følger meg veldig og springer sjelden foran meg så lenge det ikke er rettstrekk. Så resultat ble at når jeg skulle ta et bakombytte stopper hun opp og følger etter meg. Men med hjelp fra Anette begynte vi helt fra scretsh. Først ved å sende Amia over hinder med en synlig leke, men jeg tok bakombytte. Det gikk bra. Deretter videre med at leken ble kastet. Amia søkte fremover og jeg fikk tatt bakombytte. Bygget på med et hinder foran der bakombytte skulle tas. Fungerte strålende.

Bakombytter er ikke noe jeg bruker noe ofte, men det er kjekt at Amia kan det. Så vi skal prøve å trene på det mer fremover, slik at vi kan bruke dette like selvfølgelig som foranbytter. Bakombytter har på en måte vært noe skummelt tror jeg og med Kita har jeg aldri brukt dette siden jeg ligger alltid foran henne.

Fredagsettermiddag var det avtalt at vi skulle sette opp en tunnelbane for å prøve det før Norwegian Open. Da vi kom dit var Ingrid i gang med å sette opp en hoppbane. Ja, takk begge deler. Det var en bane med flere kombinasjoner som jeg ikke har prøvd noe mye med Amia. Deriblant serpentiner. Men for å begynne med starten. Amia var overivrig idag. Bjeffet som en gal på oppvarminga og ville ikke bli på start. Må øves mer på!

Serpentinen (3 hinder) gikk kjempebra og vi fikk til 2 foranbytter. Slalåminngangene sitter om smurt. Selv om hun sprang rundt meg tok hun riktig inngang hver gang. På trening er det fortsatt viktig at jeg minner meg selv på at det er Amia jeg går med. Hun må støttes inn i tunnelene og må fortsatt følges ut i 180 graders sving eller så springer hun i mellom hindrene. Eller gikk banen supert. Hun er utrolig førbar og når det klaffer så er hun utrolig artig å føre.

Så var det klart for tunnelbane. Hjelp her ble det mye gjennom. Julie hadde tegnet en artig bane og med en del utfordringer. Særlig når to buede rør ligger tett inntil hverandre. Vi fikk problemer ved disse rørene siden jeg blir stillestående og da stopper hun opp og går ikke gjennom. Beveglese, bevegelse. Dette må vi også øve mer på!

Danmark

I år hadde jeg bestilt feriehus i Danamark, nærmere bestemt Hovborg et lite sted ca midt på Jylland med noe spesiell fasade, men det var veldig god plass inne (5 personer og 2 hunder hadde mer en nok plass). På turen sørover til Danmark kjørte vi gjennom Sverige og Øresundbrua over. Grunnen til at ferien ble lagt her var 4 dagersutstilling i Vejen i slutten av ferie uka.


En av de første dagen tok vi turen over til Flensburg i Tyskland. Der var det fint å gå i gatene og titte litt i butikker og litt av hvert. Amia klarte som vanlig og tiltrekke seg oppmerksomhet. Så det var godt å ha med hundesekken. Når hun puttes inni den roer hun seg ganske fort og da kan hun også være med inne i butikkene.

Amia og Kita fikk av min tante hvert sitt klessplagg som ikke helt er min stil. Iiik rosa på mine hunder.




Frem til utstillingen i Vejen skulle starte på torsdagen var vi innom mange byer og fikk sett på mye forskjellig rundt omkring på Jylland.

4 dagerutstillingen i Vejen ble arrangert av DKK og det var ikke bare utstilling, men også lydighet, rallylydighet, agility og freestyle. Så det var mye og se på. Amia skulle stilles ut, men Kita var meldt på agility.

Men det artigste av alt var å treffe andre podengoer og eiere fra Danmark og Finnland. Å endelig fikk jeg treffe Mimori (eier av pappaen og broren til Amia),og selvfølgelig Carlos (far til Amia) og igjen Pedro (bror). Utstillingsresultatene ble ikke akkurat noe og skryte av (hun fikk excellent) og var litt skuffet over i hvertfall 2 av 3 dommere som jeg stilte Amia for. Men, men... får holde meg til agility jeg tror jeg. Amia oppførte seg utrolig bra i ringen. Hun er trygg på bordet, viser seg frem fint når vi går rundt og stiller seg ganske bra opp foran dommeren. Veldig fornøyd med henne.

Noe jeg bare må nevne var at alle kritikkene ble skrevet med skrivemaskin. Utrolig, jeg har aldri sett en i hele mitt liv og her var det en i hver av de ca 40 ringene.


Amia var egentlig påmeldt på søndagen også, men etter utstillingen på lørdagen dro vi nordover til Århus hvor vi skulle på til mandag. På veien dro vi på topptur på Himmelbjerget. Måtte bare å bestige det, selv om det var kjempevarmt og jeg var kjempe forskjøla ;)


.