Det tok litt tid før Amia ble helt seg selv igjen. I ca 2 uker var hun på leting etter valpene og ville ikke være alene. Hu fotfølgte meg og skulle helst ligge på fanget hele tiden.
Nå er hun i fin form og man merker ingenting av drektigheten eller fødsel. Sprek har hun vært hele tiden og kroppen er nå like stram som før. Først ble det kun turgåing og etterhvert tok vi turen til agilitybanen. I begynnelsen sprang hun mellom vingene og gjennom tunneler. Ingenting og si på iveren og farten. Ble kun veldig korte økt de første gangene.
Nå er vi i full gang igjen. Hopper på det laveste og trener fortsatt korte økter. Noe jeg vil fortsette med. Høyden har hun ingen problemer med i konkurranse likevel. Vi har fått trent ute til nå, siden snø og frost har holdt seg unna. Men nå er vel vinteren kommet for og bli.
På lørdagen fikk vi trene 2 økter i ridehuset på skjetlein. Nidaros hadde leid hallen for de som skal til NM neste helg. Der skulle vi også gjerne vært med, men det får bli til neste år. Fokuset var på diskriminering. Et rør lå under mønet. Planen var å ta mønet og ikke røret. Jeg har jo en rørhund, så det ble litt utfordring. Men vi greide det til slutt. Jeg må være veldig TYDELIG med hva jeg sier. MØNE eller GJENNOM, da gikk det greit. Dette må vi ha på plass når vi skal rykke opp til agility klasse 3 neste år.
Neste helg blir det Gauldalsspretten for oss som ikke skal til NM. Det tror jeg blir gøy. Mye morro har vi blitt lovet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar