Jepp, da har det gått litt tid igjen siden forrige gang.
På agility siden går det kjempebra på trening. Full speed og vanskelighetene i banen takles uten problem. Slalåmen tas med i stor fart, noen ganger litt for fort slik at portene bare suser forbi. Prosjekt slalåm på motsatt side er tatt opp igjen. Vi bruker metoden en på hver side. Med hjelp fra Unn går det så det suser. Litt kjefting blir det når hun mener hun har gått slalåm nok ganger eller bare for at hun er ivrig når hun går slalåmen. Så prosjektet i vinter blir å kunne gå på begge sider av slalåmen. Ser at vi henger litt etter der, alle har jo begynt å lære det og fått det til.
Men derimot på den siste internkonkurranse var hun ganske fjern. Ikke særlig til fart og i agilityen ble det disk. Kita var ikke på nett. Vi for motsatt vei og ble bare tull. Men på hoppen gikk det bedre. Fikk giret henne mer opp på starten så det ble en feilfri runde, men fortsatt var farten veldig lav i forhold til på trening.
Etter inspirasjon fra andre blogger har vi prøvd oss på det ene og det andre. Vet ikke helt hvordan alt fungerer så jeg prøver meg litt frem. Litt feltsøk har det blitt. Kita springer å finner gjenstander, men hun gidder ikke å komme med dem. Det har vel hun aldri gjort når vi leker heller, men artig at hun viser meg hvor gjenstanden ligger så jeg kan plukke den opp selv.
Synd at åkerne på Leira blir pløyd opp, utrolig fint for hundene å springe løs og trene der. På stamtavla til Kita skulle det jo egentlig stått ”åker farget”, av og til vanskelig å se hvor hun har gjort av seg.
Mange turer har det også blitt. I helga var vi på fjelltur til Samsjøen. Strålende sol og hundene fikk springe løs. Helt til vi i snøen fant noen interessante spor. Bjørnespor. Da fikk hundene raskt på seg båndet et stykke.
Ellers har Kita blitt besøkshund på Nidarvoll sykehjem. De gamle synes det var koselig med besøk. Kita ikke alltid så interessert i kos, men da hun merket at de hadde godbit i hendene hadde hun tid til litt kos. Det skal sies at det ikke var igjen en smule da vi dro. Kita hadde inspisert alle kjøkkenene og under alle bord.
Etter mye trøbbel med Hera og mat har vi byttet fòr til Köbers. Ser ut til at det fungerer fint. For Kita spiller det ingen rolle, hun spiser absolutt alt.
