tirsdag 31. august 2010

Trondheim Hundefestival




I helga dro jeg og Amia til Støren, hvor Trondheim Hundefestival ble arrangert. På lørdagen traff vi Linus (broren til Amia). Det ble et lykkelig gjensyn. De ville helst leke hele tiden:) Men litt alvor var det inne i ringen. Litt hopp og sprett ble det, men mye bedre enn sist gang. Amia var kjempeflink og stod bra på bordet. Ingen protester ved vising av tenner heller. Selv om han stod lenge å kikket på den.
Det ble BIR (eneste podengo valp) med kritikken:
4mnd. bra hode. bra øyne. vel ansatte ører. bra kropp. lang hale for alderen. bra kropp. velvinklet bak. bevegelser bra. pelsen må utvikles.

Så da var det bare å vente i 4 timer på gruppebedømmelsen. Tiden ble brukt til mer lek og litt soving. Gruppedommeren var den samme som hadde dømt henne tidligere på dagen så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men Amia kan sjarmere hun og gikk i elegant trav inn i ringen i en lang rekke av spisshunder. Jeg var veldig overrasket da vi ble plukket ut blant de 4 beste. Amia endte opp med å bli nummer 3 i gruppa :)

Søndagen var Amia nok en gang eneste podengo valp og resultatet ble BIR. Idag ble det elegant trav under rasebedømmelsen og så flink til å stille seg opp.
Kritikken:
Excellent type. lovely temperament. Beautiful head and expresion. Excellent tailset. Promising coat and body. Behaving very well. Well presented!

Ble ingen plassering i gruppa idag. Jeg fikk ingen kontakt med henne i oppsamlingsringen. Amia var mer opptatt av spy i gresset og ei med pipedyr til hunden foran. Så inne i ringen var ikke Amia akkurat sjarmerende. Full fart etter hunden foran med meg i båndet bak. Vakkert syn var det ikke.

Det var en sliten Amia jeg hadde med meg hjem.





(Ikke enkelt å ta bilde av henne siden hun helst vil ta å drepe sløyfene og springe avgårde med dem)

torsdag 19. august 2010

Valpekurs kveld 1

Dagen startet med tur til dyrlegen hvor Amia og Kita skulle få rabiesvaksine. Amia stod rolig når dyrlegen undersøkte henne, men da sprøyta stakk kom det et skikkelig grisehyl. Men dette var tydligvis feil sprøyte. Han var veldig usikker han dyrlegen, for inn og ut av undersøkelses rommet flere ganger får å rådføre seg. Til slutt, etter lang tid, fikk de begge riktige vaksiner.

Valpekurset startet først med teori og da måtte hundene være i bilen. Full fres på Amia da hun kom ut av bilen. Blir skikkelig ivrig når hun ser andre hunder. Det ble litt bjeffing først, men gav seg etterhvert. Første øvelse var kontakt. Dette er noe vi har øvd en del på hjemme, men jeg ble overrasket hvor flink hun var med alle de andre valpene rundt. Trente kontakt ved at jeg gikk bakover og belønnet når hun så på meg. 5 repetisjoner og så en liten pause. Annen kontaktøvelse var å ha hunden foran seg og ta armen med godbit lengre og lengre ut til siden til man har armen strak. Hunden skal søke kontakt. Begge øvelsene fungerte kjempefint. Amia er veldig konktakt søkende. Neste øvelse på programmet var sitt. Dette er noe som Amia tilbyr frivillig, men som jeg ikke har satt kommando på. Så nå var det tid for å begynne med kommando. Fungerte veldig bra, med å si sitt når hun satte seg og etter en stund si kommandoen "sitt" og hun satte seg. Etter hvert ble hun litt ukonsentrert etter noen av pausene, men det skal ikke mye til for å gjenvinne kontakten med henne. Hun er jo overivrig til å jobbe. Jeg er velidig fornøyd med henne og gleder meg til fortsettelsen.

Dagens godbiter var tørrforbiter og leken.

Så vil jeg nevnes at Kita har vært flink både på trening og internkonkurransen. Hun har vært veldig på og har hatt god fart. Jeg har et lite håp om at denne trenden vil holde til helgen. Det hadde vært artig avsluttning på en ikke fullt så god konkurranse sesong. Men, men man vet jo aldri med disse sta terrier tispene. De gjør jo oftest som de selv vil.

søndag 15. august 2010

Amia´s første BIR

Tidlig lørdags morgen ble de siste tingene ble pakket og turen gikk til Steinkjer. Utstillingen skulle være i Jernbaneparken. I PMen stod det at det skulle være litt nord for Steinkjer, men viste seg å være midt i Sentrum (med mine geografikunnskaper fant jeg det ut ved å spørre på bensinstasjonen).

Det var rigget til en ring, hvor det var god plass, så alle kunne se. Det ble sagt at de skulle ta det rolig med hver valp sånn at det ikke skulle bli noen negativ opplevelse. Noe jeg synes er vikitig på valpeshow, siden dette er ofte hunden sitt første møte med utstilling. Det ble også en presentasjon om hvordan man skal stille ut en hund.

En etter en ble valpene bedømt og det viste seg at denne dommeren tydelig var streng. Flere ble sendt ut med 2.premie eller 0.premie. De negative kommentarene var det også mange av "for trang bak, franske føtter, under-og overbitt, for store ører". Jeg tror det nesten ikke være en eneste en som ikke haddde fått en negativ kommentar. Men det som overrasket meg mest var da han skulle sende en boxer ut med 0.premie. Hvorfor? Jo, grunnen var at den hadde underbitt. Hallo! Alle hundefolk vet vel at kjennetegnet til en boxer er flattrykt nese og underbitt. Tydligvis ikke. Men eieren hadde stilt ut boxer i mange år så hun sa klart i fra og det endte med at hun ble bis 2.

Så var det endelig vår tur. Litt nervøs er man jo alltid. Amia var veldig gira, hoppet og danset litt bortover. Her må det øves mer på trav. Men hun stilte seg opp pent og dommeren fikk sett på tennene. De hadde ikke noe bord, og vi som kun har øvd på det, men det gikk greit. Tror ikke han hadde sett så mange podengo før (kanskje ingen), han hadde med seg et bilde av forrige års Norsk Vinner, som han smugkikket på. Men det ble bare positive kommentarer.

Amia´s kritikk:
Middels stor. Meget god type. Godt hode. Korr. øyne og ører. Tørr, fin hals. God kropp og rygg m/ korr. hale. God beinstamme og bevegelser. God pels og farge. Våkent blikk.

Hun fikk 1.premie og BIR.

Jeg var veldig førnøyd, men ser at jeg bare kan snakke rolig til henne eller så girer hun seg veldig opp. Veldig bra at hun klaret å være rolig når han kjente på henne og hun stilte seg opp nydelig flere ganger.

Gruppe bedømmingen staret da rasene i gruppen var ferdig. I gruppe 5 ble det litt bråk. Elghundene var ikke sen om og bjeffe omkamp. Amia ble derfor veldig hyper. Så det ble en surr i ringen. På forhånd visste jeg hvem han skulle velge som vinner (de plasserte kun 1 i hver klasse. Skal ikke 4 plasseres?). Det var elghund grå, som viste seg at var dommerens rase etter litt søking på nettet. Jeg er litt uenig i hvordan bedømmingen gikk. På de andre gruppene hadde han tatt seg tid til å fortelle litt om hver og hvorfor han valgte vinneren. Men ikke i gr 5 nei, her sa han bare at vinneren er den som klarer å stille opp hunden fint er den som vinner. Å da stod allerede den hunden pent. Jeg hadde gjerne kunne tenkt meg å vite rekkefølge selv om ikke mer enn en ble premiert.

BIS bedømmingen var også litt rar. Han sendte ut en etter en før han stod igjen med 4 som han ikke ga så veldig positive kommentarer. Nummer 4 en engelsk setter (den hadde dårlig pels mente han), nr 3 hvit gjeterhund (den hadde flere svakheter, men de var godt skjult under pelsen sa han høyt). Så stod han igjen med boxer og elghunden. Han dro ut tida, så lenge på de. Så ba han om håndsopprekning, hvem som var finest. Underlig skrue. Å ingen overraskelse etter en stund kåret han elghunden som vinner.

Men,men sånn er utstilling. Det er dommeren som dømmer...

fredag 6. august 2010

Amia 4mnd



Tiden flyr. Lille energibunten er allerede blitt 4 mnd. Men hun har fått opplevd mye disse 2mnd jeg har hatt henne. Hun har vært overalt nesten i Trondheim og på (nesten) alle kjøpesenter. Amia har fått hilst på både sauer, kyr, hester og en drøss med forskjellige hunder. Hun har vært på langtur til både Tretten og Sverige.

Ørene har ennå ikke bestemt seg for at de skal stå oppreist hele tiden, så hun bytter litt på å ha et øre opp, begge hengende eller begge stående.

Dette er noe hun kan nå:
Tilbyr frivillig sitt, dekk og stå
Står med alle 4 eller 2 bein på ulike kasser
Berøre håndflate og target stick
Inkalling
Kontakt

Hun har prøvd:
Stigen
Tunneler (både hjemme og på Stavsøra)
Pølsa (hjemme)
Hjulet på veldig lav høyde (hjemme)

Ikke noe problem. Jeg er så heldig at hun er like gal og ivrig uansett om belønningen er leke eller godbit. JIPPI, endelig har jeg fått en hund som liker leker!

torsdag 5. august 2010

Sverige tur



Amia venter tålmodig på at vi skal dra


Ventetiden kan være lang

Forrige torsdag pakket vi bilen og dro sørover. Kita ble plassert hos mormor og Hera ble igjen hos min bror. Først stopp var en dag på Biristrand. Amia er utrolig snill i bil, sover hele tiden.




Så var det videre til Stockholm med følge fra Biristrand. Stockholm en er fin by og mye å se på. Amia var vel mest i sekken, men fikk også gå litt selv der det ikke var alt for mange folk. På alle resturanter og alle butikker i Gamla Staden var hun velkommen inn. Men i resten av byen var det hund forbudt skilt overalt. Så lenge hun var i veska var hun likevel velkommen. Kanskje derfor alle shopping gale har veskehunder?