Jula 2010

Julen startet som hvert år med kakebaking, og Amia fulgte nøye med. Det gikk også overraskende greit med juletreet lille juleaften. Amia viste ingen tegn til å bry seg om det, men i tilfelle så fikk ingen av glasskulene pryde årets juletre. Men da treet skulle vannes ble det plutselig veldig interresant å drikke fra juletrefoten. Nam nam, vann fra naturen. Etterhvert har også noen av de nederste greinene blitt trimmet litt.
Julegavene på var stas. Hera og Kita byttet på å passe julegavene og passet ikke vi menneskefolket nøye, hadde de plutselig forskynt seg med gave. Spiller ingen rolle om den er til dem, bare de får pakke opp. De elsker pakker. Amia skjønte også ganske fort at i pakker finnes det mye godt og leker. Ivrig med opp pakkingen ja.

Ellers så har Kita hatt litt av og på innbildt igjen, oppdaget ved at det kom melk fra pattene. Av og til hadde hun valper overalt i huset som hun passet på. Så det har vært litt krig mellom Kita og Hera, men det ser ut til å ha gått over. Heldigvis.

En riktig God Jul ønskes til alle!

Brrr...KALDT!

Kaldt, kaldere, kaldest! Nå har det vært kaldt her i Trøndelag over lengre tid. Hundene er ikke særlig begeistret for denne kulda og vil helst ligge under teppe i sofaen eller (hvis det var mulig) under vedovnen.

På grunn av kulda har det kun blitt kortere turer og lite trening. Det merkes godt. Min lille uskyldige rev har blitt ei lita bølla som henter det meste og tygger på det. Hun har blitt ekspert på å finne de utroligeste ting, men kanskje noe positivt med det er at hun finner gjenstander som jeg ikke har ant hvor har vært.

Som sagt treningen går smått. Det har kun blitt litt innlæring av noen rally lydighets øvelser. Planene fremover er å starte feltrening, der jeg har bestemt meg for å legge løpende felt litt på hylla og dermed begynne med 2av/2på metoden. Noe som også er enklere metode å trene inne når vinterkulden hersjer utendørs. Rallylydighets øvelsene klasse 1 skal vi også prøve å få til etterhvert(gjelder alle 3 hundene).

href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7qfS-wwxwP85OK682hYHRLh2-hwkEuzTa8DC4L9VEk5M5Z3nuu3ieN94Bo8TxP_3AKwUrHV5lJ068QG-ftxWa1cZen5lYtGO0Xa0p_aM02WRmsrpU9I_7mc6psAXKIOr71Zf-g0TgPEc/s1600/IMG_3261.JPG">

Årets siste valpeshow

Da var årets og Amias siste valpeshow unnagjort. Heldigvis var oppmøtetiden vår kl 10 så vi fikk tid til å miljøtrene litt først. Amia var skikkelig hyper og skulle bjeffe på det meste, men roet seg ganske raskt.

I ringen ble det litt hopp og sprett. Dro fort fremover da hun så broren, Linus. Hun ville helst hilse på både hunder og mennesker utenfor ringen også. Men dette var grei trening. Jeg fikk henne til å gå sånn noenlunde av og til, men vi må øve mye mer. På bordet er hun strålende. Står som ei dronning og har ikke noe i mot at dommeren kjenner på henne. Det som vi strever med er at hun skal stå i ro på gulvet. Den lille kroppen har ikke så mye tid til det, men det gikk ganske bra.

Den største utfordringen var vel da Amia og Linus skulle gå sammen for å kåre BIR og BIM. Amia hadde det travelt med å ta han igjen. Linus ble BIR og Amia BIM. De avsluttet med heftig lek, og dommeren bare lo og sa at vi kom til å få det livlig med de to.

Amias kritikk:
7 måneder. Livlig og glad ung tispe. Meget bra kjønnspreg. Velformet hode. Meget bra ører og hals. Litt høystilt, men kroppen er under utvikling. Balansert vinklet. Bra bevegelser. Bra pels. Herlig humør.

Fornøyd med resultatene og kritikkene Amia har fått på valpeshowene. 5xBIR, 2xBIM og 1xBIG3.


Kita var også med. Hun elsker utstilling, og hun går rundt og viser seg frem. Jeg fikk trent litt lydighetsøvelser med henne og hun var super idag. Kita gjør alt for sitt publikum.

Barnevennlig

I 2 uker har vi hatt besøk av min søster og mitt tantebarn på 18mnd. Dette ble Amias første møte med småbarn, hun har kun de litt eldre. Men det gikk strålende. De lekte mye sammen. Først var kanskje Amia litt overivrig slik hun pleier og være, men tilpasset seg. Hera og Kita satte stor pris på at Emilie tok over, Amias valpelisens har vel gått ut hos de to.

Amias store oppgave disse ukene var å gjøre mer bøll enn Emilie. Det artigste synes hun vel var å stjele smokkene. Alle tre synes det var stor stas med barnebesøk, særlig når det var tid for mat. Emilie var veldig villig til å dele maten med dem. Så de satt pent rundt henne ved hvert måltid og ventet tålmodig på at noe skulle falle på gulvet.

Amia har allerede blitt 7mnd. Tiden flyr. Til helga skal vi prøves oss på valpeshow igjen. Dette blir Amias siste valpeshow. Neste gang er hun junior.

Agility og LC

Lørdag morgen tok jeg med mine to små til Stavsøra. Ingen å se kl 10 og det kom ingen andre heller. Begge fikk 2 økter hver. Kita fikk trene enkelthinder og noen små kombinasjoner. Med Amia trente jeg baklengskjeding med tre hinder. Er fornøyd med begge to, bra fart og arbeidsglede. Artig å trene når det går bra med begge to, men jeg må passe på at jeg ikke trener for lenge av gangen. Vanskelig å stoppe når det går bra. Så at det ble litt vanskelig for Amia i kombinasjonen når det ble det to tunneler etter hverandre. Sprang utenfor minst en av dem. Ble litt fokusert på å klare det, så jeg glemte helt å gjøre det enklere for henne. Fikk henne gjennom begge tunnelene, men da ble det feil på de to siste hopphindrene. Bestemte meg da for å gjøre det enklere og gå tilbake med kombinasjon med tunnel og to hopphinder. (Amia har kun gått kombinasjoner med 3 hinder) Neste gang skal jeg sette opp en litt enklere kombinasjon for å se om vi klarer flere enn 3 hinder.

Her er noen filmer fra treninga:







Jeg har strevd litt med leking etter "målgang" med Amia, ved at hun springer avgårde med leken og belønner seg selv. Men leking med to like leker funker utmerket nå og jeg får være med i leken.

Søndag dro vi til Leangen travbane hvor det ble arrangert lurecoursing trening. Amia fikk prøve seg på et rettstrekk. Da vi stod på start var hun fokusert på alt annet en haren (plastremsene) som lå stille foran henne. Mye morsommere å bjeffe på usynlige ting rundt omkring. Men da startsignalet ble gitt og haren forsvant bortover våknet Amia og sprang som ei kule etter. Wow for en fart. Fulgte den helt til den stoppet opp. Da var den ikke interessant noe mer og hun kom springene tilbake til meg. Men så oppdaget hun en delikatesse. Hestskit. Mmmm...Æsj. Jeg fikk tak i henne med en god munnfull.

Må bare si at dette skal vi være med på flere ganger. Hun var kjempeivrig etterpå.

Snø

Amias første møte med snø! Elsker den. Vil helst være ute hele tiden.








Amia reser i bakgrunnen

Trening og Klubbmesterskap

På fredagen møtte jeg og Amia opp på Stavøra for å ha litt valpeagilitytrening med Ingrid og Lula. Artigere å trene sammen med noen på samme nivå. Ingrid satte opp litt av vært med tunneler og hopphinder. Siden vi begge var litt usikre på hva være to små var klare for.

Jeg startet først med å sende henne over 2 hopphinder (med pinnene på bakken) og i "mål" hadde Ingrid lagt leken. Vi mangler ennå en sikker sitt og bli, så jeg starter med henne. Dette er noe jeg ikke kan fortsette med senere. Hun er jo nesten i mål før jeg begynner å springe. Det ble ikke selve agilityen som ble hovedfokus idag, siden Ingrid bemerket problemet jeg har. Det at Amia springer avgårde med leken og belønner seg selv. Så vi fikk øvd en del på leking med to leker, bytte leker. Men lekene som er helt like bortsett fra fargen var ikke like interessante. Grønn er tydligvis bedre enn blå. (Så nå må Hööks skynde seg å komme for jeg trenger en grønn leke til)Vi fikk også trent på bøyd rør. Vegret første gang, men etter litt hjelp var det ingen problem. Tok kombinasjonen etterpå så det suste.

2. økt ble også preget mye av trening av leking. Men kombinasjonen bøyd rør og 2 hopphinder var ikke noe problem. Jeg er så stolt av lille reven min.

Lørdag var det klart for klubbmesterskap i agility. Det var meldt regn, men vi fikk heldigvis kun noen smådrypp. Men kaldt var det og det kunne vi se på folks bekledning. Alt fra boblejakke, lue, skjerf og polvotter til mer tynnkledde med kun fleece.

Jeg og Kita startet med agility. Der gikk hun i jevnt tempo og ingen hinderfeil. Ganske fornøyd med løpe. Jeg fikk giret henne opp før start. Ikke noe snusing i hvertfall. Bare jeg som hadde litt rar handling ved at jeg måtte holde igjen en buff som jeg brukte som misslykket hårstrikk. Så det ble enhåndsføring. Men vi kom oss velberget i mål og Kita veldig fornøyd med seg selv. Så vi ble klubbmester.

I hoppen kom vi også gjennom uten hinderfeil, men noe saktere fart enn i agilityen så her slo Rune og Rambo oss på tiden.

Men likevel fornøyd med at jeg fikk giret henne opp før start og det hjalp ene løpet. Ingen problemer i slalåm, selv om hun kan gå den fortere. Men jeg tok ingen yttersvinger.

Agilitytrening fra starten av

Tidlig i uka ble stingene til Amia fjernet. Deilig med en hund uten skjerm.

Jeg har så smått begynt å trene agility med Amia. Hun har kun fått prøvd et og et hinder, men nå har jeg begynt å prøve litt kombinasjoner. Kun rett strekk med maks 3 hinder enda. Baklengskjending. Frem til idag har jeg kun brukt hopphinder med pinnene på bakken i disse kombinasjonene. Belønning er leke som ligger i enden. Jeg går sakte fremover og kun økt med få lengder hver gang hun har lyktes. Vi har trent både hjemme i hagen og på Stavsøra ca 1 gang i uka.

Ser at fart ikke kommer til å bli noe problem med Amia. Problemet blir vel min fart. Her må det trenes. Når jeg gir klarsignal om at hun skal gå fremover er jo hun nesten ved leken før jeg får tatt et eneste steg. Hvordan jeg skal klare å følge henne blir det artig å se fremover. Og som om det ikke var nok sa Arne som så på oss forrige lørdag at det ser ut som om hun fortsatt bremser litt foran hindrene, så hun har fortsatt litt mer å gå på. Hjelpe meg. Hvilket fartsmonster jeg har fått?

Idag trente vi i høststorm. 2 korte økter. Baklengskjeding. 1.økt tunnel (lett buet) med hopphinder bak. Full fart og null problem. Da jeg satte på et hinder før tunnel dro hun ut til siden. Avsluttet serfor økta med tunnel og hinder. Det var ikke noe problem å trene selv om det regnet (hun har vært litt pysete når det gjelder regn), men da hun hadde sprunget litt rundt med leken gjemte hun seg inn i tunnelen.

Kita fikk trene litt rett fram. Ulike hinder. Litt bedre fart enn det har vært i det siste. Bra i slalåm, men kan ikke presse for mye fart. Da går hun ut.

2. økt. Tok samme kombinasjon. Begynte nå med tunnelen og tok hinderet etterpå. Så økte jeg avstanden 2 ganger litt etter litt helt til vi nådde hinderet. Gikk supert alle ganger. Så ble det hinder, tunnel, hinder. Null problem på første forsøk. Så vi gav oss der.

Må fremover øve mer på buede tunneler. Hun er litt usikker på et ennå. Ikke alltid hun går inn da. Men det kommer seg. Tok en bued tunnel på egenhånd idag.


På dagene nå har vi trent innkalling på jordet rett over gata der jeg bor. Det kommer seg.




Hvetefarget?

Valpeshow igjen

Søndag var det klart for nok et valpeshow. Denne gangen på Klæbu travbane, hvor Norsk Puddelklubb arrangerte. Litt irriterende start på dagen var da jeg kom kjørende og så at det stod parkeringsvakt. I PM eller invitasjon stod det ingenting om parkeringsavgift. Hyggelig som jeg alltid er smilte jeg og sa at jeg skulle prøve å finne penger, men hvem har vel 50 kr slengenes i bilen. Ikke jeg i hvertfall (kun 21). Kontanter er vel en mangelvare nå for tiden. Smilte nok en gang og fikk slippe avgift, med kommentaren at jeg skulle ta det som en selvfølge at man skal betale når man skal på utstilling eller valpeshow. Hvordan skal de som ikke har vært med på dette vite det da? Skjønner heller ikke poenget med denne avgiften.

Valpeshowet begynte 10, men vi hadde ikke oppmøte før kl 11. Noe som viste seg å ikke være i nærheten. Amia kom først i ringen ved 14 tiden. Dommeren tok seg nemlig veldig god tid til hver enkelt hund, noe som er positivt når det er valpeshow. Amia var i snuse og bjeffehumør idag, særlig en labbetuss hund så hun på som et moster. Den både knurret og var stor så den måtte knurres ekstra mye på. Inne i ringen lekte hun sporhund første runden, så vi fikk gå en runde til. Da fikk hun vise sine elegante steg. Stå i ro kan hun i kortere perioder på bakken, men på bordet står hun som ei påle. Jeg fikk kjempe mye skryt for gemyttet hennes. Hun elsker jo folk og dommeren var intet unntak.

Kritikk:
5 mnd herlig hode og uttrykk. kunne ønsket bedre underkjeve. God hals og rygg. Godt kryss og haleansett. Bra forbryst for alderen. Noe lang i lenden. Super beinstamme og poter. Meget godtvinklet fram og bak. Beveglese meget godt driv og fraspark. paralellt frem og bak. Herlig pels og farge. Fantastisk gemytt. Meget fremvist.

Resultat: BIR

I grupperingen travet hun ganske greit og stilte seg fint opp, men det ble ingen plassering denne gang.

Uka som gikk

Mandag:
Stakkar lille Amia måtte til dyrlegen å fjerne hjørnetennene som ikke hadde tenkt å falle ut av seg selv og ei ulveklo. Hentet en slapp voffs etter 1 time. Jeg fikk beskjed om at hun ville våkne om 2-5 timer. Men neida, etter 1 time var lille propell våken og på jakt etter mat.

Onsdag:
På valpekurset var det tid for bytur. Maks uheldig med været, øs pøs regn. Amia var kledd i ullgenser og regndekken, men ikke særlig happy. Men vi fikk trent på det vi skulle. Ikke noe problem å trene, men da vi stod stille syntes hun litt synd på seg selv.

Torsdag:
Da var det tid for podengotreff på Byneset. Hundene fikk springe løs. Amia storkoste seg og med bandasjert fot var hun oppi nesten alle søledammene. Det var ikke mye jeg så av henne i begynnelsen. Hun var langt fremme og lekte med de andre. Veldig stas å møte Linus igjen også. Stor gjensynsglede.

Fredag:
Rabies vaksine. Amia fikk i riktig sprøyte på første forsøk denne gangen.

Lørdag:
Idag skulle vi egentlig å se på lure coursing trening, men det ble tur til Estenstadhytta i stedet. Amia fikk gå i langbånd, og trives best først i rekka.

Søndag:
Tid for valpeshow på Stavsøra. Det ble litt hopp og sprett på Amia idag. Men hun var kjempeflink på bordet. Idag ble hun BIM og Linus BIR. Tror Amia helst kunne tenke seg å leke med Linus enn å gå fint i bånd.

Kritikk:

Så var det å suse avgårde til internkonkurranse. Kita var ikke helt motivert i dag. I agilityen gjorde hun i fra seg på banen, så da var det rett ut. I hoppen sprang jeg alle yttersvingene, men den ene der jeg tok innersvingen var jeg litt for rask og Kita sprang forbi. Hoppet samme hinder tilbake så det ble nok en disk. Vi får bare fortsette å trene fart og motivasjon.

Gikk tilbake til valpeshowet og fikk med oss gruppefinalen.

Fjelltur

Idag var pakket vi sammen og dro på fjelltur ved Gynildfjellet litt sør for Støren. En utrolig fin plass og gå tur både for to- og fire beinte. Været var også strålende, sol og nesten vindstille. Vi hadde ikke noe mål med denne turen, bare bestige noen topper. Hundene storkoste seg i langline og sprang for det meste løs. Kita var vel den som var mest på jakt etter, men hva er ukjent. Hera lunket litt hit og dit. Mens Amia skal være overalt hele tiden, helst sammen med alle.










Litt snø fant vi også

Trondheim Hundefestival

I helga dro jeg og Amia til Støren, hvor Trondheim Hundefestival ble arrangert. På lørdagen traff vi Linus (broren til Amia). Det ble et lykkelig gjensyn. De ville helst leke hele tiden:) Men litt alvor var det inne i ringen. Litt hopp og sprett ble det, men mye bedre enn sist gang. Amia var kjempeflink og stod bra på bordet. Ingen protester ved vising av tenner heller. Selv om han stod lenge å kikket på den.
Det ble BIR (eneste podengo valp) med kritikken:
4mnd. bra hode. bra øyne. vel ansatte ører. bra kropp. lang hale for alderen. bra kropp. velvinklet bak. bevegelser bra. pelsen må utvikles.

Så da var det bare å vente i 4 timer på gruppebedømmelsen. Tiden ble brukt til mer lek og litt soving. Gruppedommeren var den samme som hadde dømt henne tidligere på dagen så jeg hadde ikke store forhåpninger. Men Amia kan sjarmere hun og gikk i elegant trav inn i ringen i en lang rekke av spisshunder. Jeg var veldig overrasket da vi ble plukket ut blant de 4 beste. Amia endte opp med å bli nummer 3 i gruppa :)

Søndagen var Amia nok en gang eneste podengo valp og resultatet ble BIR. Idag ble det elegant trav under rasebedømmelsen og så flink til å stille seg opp.
Kritikken:
Excellent type. lovely temperament. Beautiful head and expresion. Excellent tailset. Promising coat and body. Behaving very well. Well presented!

Ble ingen plassering i gruppa idag. Jeg fikk ingen kontakt med henne i oppsamlingsringen. Amia var mer opptatt av spy i gresset og ei med pipedyr til hunden foran. Så inne i ringen var ikke Amia akkurat sjarmerende. Full fart etter hunden foran med meg i båndet bak. Vakkert syn var det ikke.

Det var en sliten Amia jeg hadde med meg hjem.





(Ikke enkelt å ta bilde av henne siden hun helst vil ta å drepe sløyfene og springe avgårde med dem)

Valpekurs kveld 1

Dagen startet med tur til dyrlegen hvor Amia og Kita skulle få rabiesvaksine. Amia stod rolig når dyrlegen undersøkte henne, men da sprøyta stakk kom det et skikkelig grisehyl. Men dette var tydligvis feil sprøyte. Han var veldig usikker han dyrlegen, for inn og ut av undersøkelses rommet flere ganger får å rådføre seg. Til slutt, etter lang tid, fikk de begge riktige vaksiner.

Valpekurset startet først med teori og da måtte hundene være i bilen. Full fres på Amia da hun kom ut av bilen. Blir skikkelig ivrig når hun ser andre hunder. Det ble litt bjeffing først, men gav seg etterhvert. Første øvelse var kontakt. Dette er noe vi har øvd en del på hjemme, men jeg ble overrasket hvor flink hun var med alle de andre valpene rundt. Trente kontakt ved at jeg gikk bakover og belønnet når hun så på meg. 5 repetisjoner og så en liten pause. Annen kontaktøvelse var å ha hunden foran seg og ta armen med godbit lengre og lengre ut til siden til man har armen strak. Hunden skal søke kontakt. Begge øvelsene fungerte kjempefint. Amia er veldig konktakt søkende. Neste øvelse på programmet var sitt. Dette er noe som Amia tilbyr frivillig, men som jeg ikke har satt kommando på. Så nå var det tid for å begynne med kommando. Fungerte veldig bra, med å si sitt når hun satte seg og etter en stund si kommandoen "sitt" og hun satte seg. Etter hvert ble hun litt ukonsentrert etter noen av pausene, men det skal ikke mye til for å gjenvinne kontakten med henne. Hun er jo overivrig til å jobbe. Jeg er velidig fornøyd med henne og gleder meg til fortsettelsen.

Dagens godbiter var tørrforbiter og leken.

Så vil jeg nevnes at Kita har vært flink både på trening og internkonkurransen. Hun har vært veldig på og har hatt god fart. Jeg har et lite håp om at denne trenden vil holde til helgen. Det hadde vært artig avsluttning på en ikke fullt så god konkurranse sesong. Men, men man vet jo aldri med disse sta terrier tispene. De gjør jo oftest som de selv vil.

Amia´s første BIR

Tidlig lørdags morgen ble de siste tingene ble pakket og turen gikk til Steinkjer. Utstillingen skulle være i Jernbaneparken. I PMen stod det at det skulle være litt nord for Steinkjer, men viste seg å være midt i Sentrum (med mine geografikunnskaper fant jeg det ut ved å spørre på bensinstasjonen).

Det var rigget til en ring, hvor det var god plass, så alle kunne se. Det ble sagt at de skulle ta det rolig med hver valp sånn at det ikke skulle bli noen negativ opplevelse. Noe jeg synes er vikitig på valpeshow, siden dette er ofte hunden sitt første møte med utstilling. Det ble også en presentasjon om hvordan man skal stille ut en hund.

En etter en ble valpene bedømt og det viste seg at denne dommeren tydelig var streng. Flere ble sendt ut med 2.premie eller 0.premie. De negative kommentarene var det også mange av "for trang bak, franske føtter, under-og overbitt, for store ører". Jeg tror det nesten ikke være en eneste en som ikke haddde fått en negativ kommentar. Men det som overrasket meg mest var da han skulle sende en boxer ut med 0.premie. Hvorfor? Jo, grunnen var at den hadde underbitt. Hallo! Alle hundefolk vet vel at kjennetegnet til en boxer er flattrykt nese og underbitt. Tydligvis ikke. Men eieren hadde stilt ut boxer i mange år så hun sa klart i fra og det endte med at hun ble bis 2.

Så var det endelig vår tur. Litt nervøs er man jo alltid. Amia var veldig gira, hoppet og danset litt bortover. Her må det øves mer på trav. Men hun stilte seg opp pent og dommeren fikk sett på tennene. De hadde ikke noe bord, og vi som kun har øvd på det, men det gikk greit. Tror ikke han hadde sett så mange podengo før (kanskje ingen), han hadde med seg et bilde av forrige års Norsk Vinner, som han smugkikket på. Men det ble bare positive kommentarer.

Amia´s kritikk:
Middels stor. Meget god type. Godt hode. Korr. øyne og ører. Tørr, fin hals. God kropp og rygg m/ korr. hale. God beinstamme og bevegelser. God pels og farge. Våkent blikk.

Hun fikk 1.premie og BIR.

Jeg var veldig førnøyd, men ser at jeg bare kan snakke rolig til henne eller så girer hun seg veldig opp. Veldig bra at hun klaret å være rolig når han kjente på henne og hun stilte seg opp nydelig flere ganger.

Gruppe bedømmingen staret da rasene i gruppen var ferdig. I gruppe 5 ble det litt bråk. Elghundene var ikke sen om og bjeffe omkamp. Amia ble derfor veldig hyper. Så det ble en surr i ringen. På forhånd visste jeg hvem han skulle velge som vinner (de plasserte kun 1 i hver klasse. Skal ikke 4 plasseres?). Det var elghund grå, som viste seg at var dommerens rase etter litt søking på nettet. Jeg er litt uenig i hvordan bedømmingen gikk. På de andre gruppene hadde han tatt seg tid til å fortelle litt om hver og hvorfor han valgte vinneren. Men ikke i gr 5 nei, her sa han bare at vinneren er den som klarer å stille opp hunden fint er den som vinner. Å da stod allerede den hunden pent. Jeg hadde gjerne kunne tenkt meg å vite rekkefølge selv om ikke mer enn en ble premiert.

BIS bedømmingen var også litt rar. Han sendte ut en etter en før han stod igjen med 4 som han ikke ga så veldig positive kommentarer. Nummer 4 en engelsk setter (den hadde dårlig pels mente han), nr 3 hvit gjeterhund (den hadde flere svakheter, men de var godt skjult under pelsen sa han høyt). Så stod han igjen med boxer og elghunden. Han dro ut tida, så lenge på de. Så ba han om håndsopprekning, hvem som var finest. Underlig skrue. Å ingen overraskelse etter en stund kåret han elghunden som vinner.

Men,men sånn er utstilling. Det er dommeren som dømmer...

Amia 4mnd

Tiden flyr. Lille energibunten er allerede blitt 4 mnd. Men hun har fått opplevd mye disse 2mnd jeg har hatt henne. Hun har vært overalt nesten i Trondheim og på (nesten) alle kjøpesenter. Amia har fått hilst på både sauer, kyr, hester og en drøss med forskjellige hunder. Hun har vært på langtur til både Tretten og Sverige.

Ørene har ennå ikke bestemt seg for at de skal stå oppreist hele tiden, så hun bytter litt på å ha et øre opp, begge hengende eller begge stående.

Dette er noe hun kan nå:
Tilbyr frivillig sitt, dekk og stå
Står med alle 4 eller 2 bein på ulike kasser
Berøre håndflate og target stick
Inkalling
Kontakt

Hun har prøvd:
Stigen
Tunneler (både hjemme og på Stavsøra)
Pølsa (hjemme)
Hjulet på veldig lav høyde (hjemme)

Ikke noe problem. Jeg er så heldig at hun er like gal og ivrig uansett om belønningen er leke eller godbit. JIPPI, endelig har jeg fått en hund som liker leker!

Sverige tur

Amia venter tålmodig på at vi skal dra


Ventetiden kan være lang

Forrige torsdag pakket vi bilen og dro sørover. Kita ble plassert hos mormor og Hera ble igjen hos min bror. Først stopp var en dag på Biristrand. Amia er utrolig snill i bil, sover hele tiden.




Så var det videre til Stockholm med følge fra Biristrand. Stockholm en er fin by og mye å se på. Amia var vel mest i sekken, men fikk også gå litt selv der det ikke var alt for mange folk. På alle resturanter og alle butikker i Gamla Staden var hun velkommen inn. Men i resten av byen var det hund forbudt skilt overalt. Så lenge hun var i veska var hun likevel velkommen. Kanskje derfor alle shopping gale har veskehunder?

Amia, vegeterianer?

Gulrot


NAM NAM


Neida!!!