onsdag 4. desember 2013

Gauldalspretten


Det ble ingen NM på oss i år, men fikk en bra erstatning, Gauldalspretten. Søndagen ble det arrangert i ridehallen på Skjetlein. Jeg hadde meldt på både Amia og Kita. Dette var en konkurranse litt annerledes enn andre uoffisielle konkurranser her i Norge med øvelser som ikke jeg har om.

·         TFU: TID – FEIL – UT som var en enkel  hoppbane med kort slalom hvor vi fikk 30 sek til å utføre flest hinder uten feil. Når tiden går ut eller man gjør en feil må man forte seg over målhinderet for å få stoppet tiden.

·         Stigespill hoppbane der felthinder og slalom er snarveier og tunneler er

Omveier. Det blir gitt feilpoeng for vegringer, riv og disk.

·         Tunnelskrekken hoppbane uten slalom, med lokketunneler der hver tunnel som

hunden tar gir 100 minuspoeng! Det ble også gitt 5 feil ved riv eller vegring.

 

Ingen kunne diske denne dagen, men bare få en haug med feilpoeng. Slik kom alle med på resultatlistene. På TFU og Stigespillet kunne vi få 2 forsøk og kun et forsøk på Tunnelskrekken, altså 5 løp.

 

Det var også en litt annen klasseinndeling:

Høydeklasser:

MINI hunder under 30 cm Hinder = 23 cm

LITEN hunder under 38 cm Hinder = 30 cm

MIDDELS hunder mellom 35-46 cm Hinder = 40 cm

STOR hunder over 43 cm Hinder = 55 cm

 

Erfaringsnivå:

REKRUTT hunder som aldri har startet i offisielle agilitykonkurranser.

BEGYNNER hunder som enda ikke har deltatt i klasse 2.

EKSPERT hunder som har deltatt i klasse 2.

Begge mine gjorde det ganske bra. Amia fikk brukt litt energi på førsteløpet. Vi disket med glans etter 2 hinder, men resten av løpene gikk greit. Litt heit på starten, så jeg gikk ikke så langt fra henne. Kita var jevn og hun gikk bra alle 5 løpene. Ikke verst av en 9 år gammel veteran.

Dette ble en lang, men utrolig artig dag. Vi var nesten ingen fra Nidaros, men mange fra Gauldal, også mange små hunder.  Håper dette kan videreføres og at vi får mange slike konkurranser i Trøndelag.



lørdag 16. november 2013

Tur i 13 grader i NOVEMBER

I dag er det 16. november og gradestokken viser 13 grader. Da ble det jammen meg en tur i joggesko. Det er litt rart etter å ha hatt på ullundertøy og sklidd på glattisen en stund. Plutselig så ble det så varmt og bart. Man vet aldri hva man får i TRØNDELAG.

Utenfor vinduet nå herjer stormen Hilde. Regn og mye vind. Amia bruker vinden som en unnskyldning for å bjeffe litt ekstra, mens Kita tar livet med ro i sofaen.

I morgen er det klart for Gauldalspretten. Vi gleder oss og satser på at vinden løyer.

mandag 11. november 2013

I gang med trening igjen

Det tok litt tid før Amia ble helt seg selv igjen. I ca 2 uker var hun på leting etter valpene og ville ikke være alene. Hu fotfølgte meg og skulle helst ligge på fanget hele tiden.

Nå er hun i fin form og man merker ingenting av drektigheten eller fødsel. Sprek har hun vært hele tiden og kroppen er nå like stram som før. Først ble det kun turgåing og etterhvert tok vi turen til agilitybanen. I begynnelsen sprang hun mellom vingene og gjennom tunneler. Ingenting og si på iveren og farten. Ble kun veldig korte økt de første gangene.

Nå er vi i full gang igjen. Hopper på det laveste og trener fortsatt korte økter. Noe jeg vil fortsette med. Høyden har hun ingen problemer med i konkurranse likevel. Vi har fått trent ute til nå, siden snø og frost har holdt seg unna. Men nå er vel vinteren kommet for og bli.

På lørdagen fikk vi trene 2 økter i ridehuset på skjetlein. Nidaros hadde leid hallen for de som skal til NM neste helg. Der skulle vi også gjerne vært med, men det får bli til neste år. Fokuset var på diskriminering. Et rør lå under mønet. Planen var å ta mønet og ikke røret. Jeg har jo en rørhund, så det ble litt utfordring. Men vi greide det til slutt. Jeg må være veldig TYDELIG med hva jeg sier. MØNE eller GJENNOM, da gikk det greit. Dette må vi ha på plass når vi skal rykke opp til agility klasse 3 neste år.

Neste helg blir det Gauldalsspretten for oss som ikke skal til NM. Det tror jeg blir gøy. Mye morro har vi blitt lovet.

onsdag 9. oktober 2013

Valpekassen er tom...

Idag har Amia egentlig termin. Det er dag 63. I valpekassa er det ikke noe liv. Ikke at det skulle være masse liv eller fullt opp i der. Amia er jo en liten hund så jeg forventet ikke mange valper og yrende liv skal det jo heller ikke være med en gang. Valpene er jo født både blinde og døve. Men denne gangen skulle det bare liv der i noen timer. Noen timer med en liten gutt som klamret seg til livet i et halvt døgn, men en flink mor som gjorde alt nesten etter boka.

Amia ble i august parret med Tommy. Håpet var å få et kull med noen aktive og lærevillige valper med bra pels og størrelse. Med disse foreldrene som både er pene og flinke skulle det være mulig og få noen kommende stjerner. Men det er ikke alltid man får det som jeg vil og man kan ikke bestille valper etter ønske.


Det var ingen problemer under drektigheten. Amia var like sprek frem til den dagen hun fødte. Det er ikke enkelt å vite om hu var drektig eller ikke. Men det ene tegnet etter det andre dukke opp og i uke 7 kunne jeg kjenne liv inni den voksende magen. Magen vokste ikke mye så jeg hadde en anelse om at det enten var 1 eller 2 inni der. Jeg tok hverken ultralyd eller røngten. Temperaturen ble målt 2 ganger daglig fra midt i uke 7. Den var veldig jevn om morgenen 37,4 og om kvelden 37,8.

Søndag 6.okt var det ingen forandring i tempen. Målte den 3 ganger (37,4/37,6/37,8). Eneste forandringen var at hun hadde fått diare og da vi gikk en liten tur var hun like ivrig som vanlig. Men på kvelden urolig, Ble noen turer ut, men hun la seg opp i senga mi og jeg skulle bare snu henne og da som det mye væske. Vannet gikk og fødslen var i gang litt over 1. Da var det bare å ringe Gunn. Heldigvis bor hun ikke langt unna fordi her gikk det fort. Var ikke mye vi rakk før første valp var på vei ut. Posen var sprukket og han kom med bakbeina først. Stakkar Amia. Ingen lett start på livet som mor. Men etter hjelp kom den ut kl 02.13. Det ble en liten gutt på 171 gram. Han hadde fargene etter Amia. Ganske mørk med tegninger bla en stjerne i pannen og 4 hvite sokker. Han fikk en tøff start og det var ikke mye liv i han da han kom ut. Men etter litt kraftig slynging kom det til slutt lyd.

Helt fra begynnelsen hørte vi at han var ganske tett. Siden han kom med rompa først kom det mye slim i lungene. Stakkar liten, men det så ut som om det kom ut litt etterhvert. Amia sine patter er ikke av de største noe som gjorde det vanskelig for han å få sugd seg fast. Fikk melket litt melk ut av Amia som ha fikk så systemet skulle komme i gang. Senere fikk han morsmelkerstatning i flaske.

En time etter første valp var det i gang igjen. Også denne gangen kom valpen med bakbeina først. Denne valpen var mye større og satt seg fast. Det tok en liten stund og med mye hjelp kom den til slutt ut. Her var det ikke noe liv. Det var ei nydelig lys tispe med fine hvite tegninger og 259 gram. Gunn prøvde alt for å redde henne, men fikk aldri liv i henne. Dessverre. Amia fikk hilse på den. tok den i munnen og bar den litt, men så viste hun ikke så veldig interesse for den.

Så var fødselen slutt og Amia roet seg. La seg til men valpen fikk ikke tak i pattene, hverken med eller uten hjelp. Men av flaske drakk den bra. Så skulle den få flaske annenhver time. Amia var veldig ivrig med å vaske og stelle han. Flink mamma.

Tiden gikk og etterhvert ble jeg alene med Amia og valpen. Det eneste jeg måtte passe på var at den lå slik at den fikk nok varme. Ellers gikk alt bra untatt og jeg hørte at valpen fortsatt var litt tett. Men da jeg skulle gi mat i 11 tiden ville han ikke drikke. Bestemte meg for å vente litt og prøve igjen litt senere. Han begynte å gispe litt etter pusten. Dermed bar det til dyrlegen, hvor han fikk ei sprøyte og jeg fikk beskje om og komme tilbake dagen etter hvis han fortsatt var i live.

Da vi kom hjem virket det som han ble litt bedre og både mor og barn roet seg og de fikk sove. Så var det bare og være den som tittet innom litt av og til for å se om alt gikk bra. Slet litt med å få i han mat, men han krabbet rundt i Amia og virket ikke som noe var galt. noen timer senere ble han mye verre. Han lå der bare og gispet etter pusten og ble slapp. Da bar det til dyrlegen igjen. Vi ba han gjøre alt han kunne for den lille. Amia var helt fortvilet og i hodet mitt ønsket jeg så inderlig og redde han for henne. Nok en gang fikk vi beskjed om å komme tilbake dagen etter hvis han var i live. Det viktigste var å gi han nok væske og holde han varm.

Da vi kom hjem ble Amia litt frustrert da hun ikke fikk helt den responsen hun ville fra valpen. Men hun var flink til å vaske han og ligge ved han. Nok en gang virket det som han ble bedre, men så var det plutselig slutt. Både jeg og min mor som hadde vært med oss siden første dyrlege besøk prøvde alt for å få liv i han, men til ingen nytte. Han ble litt over et halvt døgn gammel.

Begge valpene hadde nå sovnet inn og jeg satt nå igjen med en fortvilet Amia. Hun gikk og bar en stund på valpen og skjønte ingenting. Stakkar. Så vi pakket sammen og dro fra leiligheten min. I håp for at det skulle bli enklere for henne og glemme. Det har fungert ganske bra. Selvfølgelig leter hun litt og er blitt veldig avhengig og ha noen rundt seg hele tiden. Men ellers er formen etter omstendighetene fin.

Det er 5 år og 1 måned siden jeg opplevde dette sist gang. Da var det Kita som mistet valpene sine. Heldigvis den gangen skjønte ikke Kita noen ting siden de døde under keisersnitt. Da var det vel jeg som sørget mest over tapet over to flotte guttevalper. Denne gangen det utrolig trist. Tårene har rent helt siden jeg stor der hos dyrlegen andre gang der beskjeden var at han egentlig var dødsdømt. Det er så utrolig trist når dette skjer. Så det er ikke bare lett og være oppdretter, det er både gode og triste stunder. Jeg har dessverre nesten bare opplevd den triste delen veed det å være oppdretter og det frister ikke og fortsette etter at det har skjedd to ganger at det går galt. Det er så ufattelig trist når man har gått og gledet seg i 2 måneder, kjent at det er liv i magen. Det å vente spent på antallet, hvilket kjønn får valpene, hvordan ser de ut osv. Kanskje var det en som ville smelte hjertet slik at man bare måtte beholde den. Navneforslag lå også klart. I disse 2 månedene som jeg har ventet har man forberedt seg og gjort klart alt. Både gledet meg og i tillegg gruet meg litt, men jeg tenkte at det ikke kunne gå like galt en gang til.

I valpekassen ligger det et lyst teppe med litt blod på. Ved siden av står kassen fylt av aviser som er valpesikret uten stift. På gulvet er det noen flekker blod. Alt står og ligger klart og alt var forberedt...

Trønderhelga nr 2

Denne helga ble en mye bedre trønderhelg en den forrige. Dette skulle være vår siste konkurranse i år og hadde egentlig ingen forhåpninger. Vi hadde nådd målet vårt i år med å rykke opp til klasse 2 i agility og i tillegg fått et napp.

Resultatet etter helga ble 2 napp i ag 2 og dermed opprykk til klasse 3. Veldig fornøyd med Amia. Hun er bare 3 år og er allerede i klasse 3 i både hopp og agility. Det hadde jeg ikke trodd da vi startet årets sesong.
I hoppen ble det en disk og et løp med 1 tidsfeil unna cert.


Satser på at neste sesong blir like super. Vi har mye og trene på i vinter  for å slå disse hundene i sør som er litt bortskjemte med mange stevner.

søndag 1. september 2013

STAV STEVNET 2013

I 2011 hadde Amia sin debut på Stavstevnet og i løpet av helgen tok hun sitt første hoppnapp (hun startet kun hopp den gangen). Så nå er det 3 og siste gangen vi er her. Det skal dessverre ikke arrangeres lengre. Veldig synd. 4 stevner på 3 dager og ikke lange kjøreturen unna.

I år ble det ingen napp. Vi fikk til en 1.plass i ag2 med feil. Det ble bare sånn nesten løp. Jeg tørr ikke å gå som på trening, noe som demper farten og dermed kommer vi ned på listen både på tid og unødvendige feil

Agility 2 fredag:




Hopp 3 fredag:



Agility 2 lørdag del 1:


 Hopp 3 lørdag del 1:


Agility 2 lørdag del 2


Hopp 3 lørdag del 2:



Hopp 3 søndag:

fredag 16. august 2013

Nes(ten) stevnet 2013

Første helga i august tok vi turen til Nes stevnet. Selv om jeg har holdt på en del år nå så har jeg aldri vært på det stevnet. Jeg og Bente med hver vår hund sov i telt på stevneplassen og med Julie +hunder som nabo.

Det ble et nesten stevne for oss. Vi hadde to utrolige bra løp, men det ble bare nesten resultat. Amia fikk løpetid tidligere i uka og hadde ingen planer om å sitte på løpetidteppe, så jeg fikk et tips om å starte med henne.

Lørdag:
Ag 2 DISK (ikke film) (hun tyvstarter så vi går bare ut)

Hopp 3 DISK (hoppet et hinder feil vei)
 
Søndag:
Hopp 3 DISK

Agility 2 4.plass med 5 feil

mandag 8. juli 2013

Ei fantastisk helg- NKK Leangen

I helga var det klart for NKK Leangen med Nidaros som arrangør for agility søndag(for NKK lørdag). Lørdagen startet med oppmøte kl 8. Sola hadde allerde begynt å titte frem og varmt ble det utover dagen. Amias første klasse var Ag2. Det ble DISK. Jeg husker ikke helt hvordan, men tror hu tok med seg et hinder eller noe for mye. I tillegg sprang hun ut av slalåmen.  Men det var i hopp 3 det store skulle skje. Det var en ganske grei bane med mye fart i. Jeg startet nesten med henne for jeg visste jeg ville ta henne igjen ved pølsa som var hinder 3. Løpet gikk strålende unntatt en liten uenighet foran slalåmen. Vi kom oss feilfritt i mål. Resultatet ble 1.plass og storcert!


Søndagen ble en kaldere fornøyelse. Overskyet med mye vind. Idag skulle Amia også i ringen. Ut ifra PM så skulle hopp3 begynne 11.45 og utstilling kl 12. Men heldigvis ble det forsinkelser, som det alltid blir. Med mobilen i hånden briefet jeg banen og fikk flyttet oss som nr 1. Vi rakk det. Banen var en skikkelig løpebane og den hadde sine feller. Jeg er veldig fornøyd med løpet. Det ble en vegring siden jeg glemte og ta kontakt med Amia etter et rakrør,  og derfor  fortsetter hun mot et annet rør og når jeg kaller på henne er hun forbi hinderet hun skal ta. Tar henne tilbake og avslutter med stil. Resultat 2.plass med 5 feil. Så var det bare å løpe bort til utstillingsringen.

Jeg var så heldig at jeg slapp å gå med henne selv i ringen. Gunn var så snill og tok på seg oppdraget med å stille henne. Jeg overleverte Amia og sprang tilbake til agilityringen. Ventetiden ble lang og jeg var veldig spent da jeg tok turen tilbake til utstillingsringen en stund senere. Der ble jeg møtt med gratulasjoner. Jippi! Endelig fikk hun storcertet etter å ha vært så nære så mange ganger. Så nå er Amia blitt NORSK UTSTILLINGSCHAMPION. Ikke nok med det Tommy (leke og fremtidige agilitylagkamerat) ble BIR og senere nr 4 i gruppa og mor Malin ble BIM. Gratulerer til Gunn med fantastiske resultater.

Dagens og helgas siste oppgave for Amia var AG2. Helga ble avsluttet med stil. Nok en løpebane med en del feller. Amia var heit på start og jeg fikk ikke roet henne ned. Derfor bestemte jeg meg for å starte med henne.  Noe tyvstart vil vi ikke ha. Jeg synes vi hadde fin flyt gjennom banen selv om jeg ikke er helt fornøyde med feltene, men hun var på. Resultatet ble 1.plass og vårt første napp i AG2.




Kan ikke si annet enn at jeg smilte med gjennom helga( unntatt da jeg ventet nervøs på utstillingsresultatet). Jeg er så glad i min vakre og flinke hund Amia. Lurer på om vi noen gang kan toppe dette her. Det meste klaffet i helga og med god hjelp fra gode venner kunne vi oppnå disse resultatene.

Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Neste konkurranse er ikke før i august. Så nå skal vi trene fremover på det vi lærte på kurs.

Kurs med Thomas Thiesen

Helga 29-30. juni var det kurs med Thomas Thiesen på Stavsøra. Det var 12 deltakere med, fordelt på to grupper. Jeg og Amia var på tidlig gruppa. Det ble satt opp en bane lørdag og en bane søndag (egentlig bare en gang vi bygget bane. På søndag byttet vi bare om på nr). Banene ble delt opp begge dager. En del av banen for hver av de 3 øktene begge dager. Felles briefing foran hver økt, hvor Thomas kom med ulike forslag til hvordan vi kunne gå banen. Det utifra hvilken type hund vi har (størrelse, fart og selvstendighet).

Vi fikk prøvd oss på mye. Ulike kryssinger, rundt og mye mer. Jeg så fort at her har vi mye som vi må forbedre. Fant fort ut at jeg må stole mer på Amia. Jeg trenger ikke se på henne eller følge henne tett frem til hver eneste hinder. Vi fikk til mye nytt, som feks slalåminngang rett ved en tunnelåpning. Det handler bare om å tilrettelegg og tenke fremover. Hva vil jeg? Hvor langt vil jeg nå? og ta det derifra. Som mange andre lider jeg også av "liten hund syndromet". Jeg bøyer meg ned MYE. Det skal det bli slutt på. Thomas ga oss også tips om bruk av armene (serpentiner og mellom) og innlæring av rundt.

Jeg er veldig fornøyd med kurset og fikk mange tips underveis. Så nå gleder jeg meg til å trene videre.

  • Bli kvitt "liten hundsyndromet"
  • Trene selvstendighet
  • Trene ut
  • Nyinnlæring av rundt
  • Vanskelig slalåminnganger

Noen bilder tatt av Marit:






torsdag 27. juni 2013

Trønderhelga og LC konkurranse

Etter og endelig få opprykket til klasse 2 i agility ble det litt nedtur etterpå med Oslo Hundeshow, men det stoppet ikke der. Amia finner ikke takten i slalåmen og blir frustrert. I tiden etterpå har jeg ikke trent den på grusen, kun på gress.

I år skulle bli Kita siste år på agilitybanen (konkurranse) og for å få til et litelag på hjemmebane. Slik skulle det ikke bli. Hun har fått en korsbåndskade så hennes tid på agiltybanen er over. Litt synd siden jeg har jobbet en del med motivasjon og hun har vært supergira.

Trønderhelga
Lørdagen ble det disk i både agility, hopp og åpen. Det lille laget måtte jeg trekke pga får lite hunder.
Det startet med AG2 liten. Jeg feiger ut og tørr ikke å gå langt fra henne. Må skjerpe meg. Amia blir nok en gang frustrert i slalåmen og springer ut på slutten. DISK

I hopp og åpen ble det også kok. Her tar vi også med noen ekstra hinder slik at det blir disk. Jeg tar med meg at hun er flink til å søke hinder selv.

Søndag startet med hopp 3. Fortsatt feig i starten og stoler ikke på henne. Blir en del tull og jeg gjør mye rart. Er veldig sen med komandoene. På resultatlista står det kun 0,19 i tidsfeil, men skulle vel egentlig hatt en vegring og kanskje to. Men på filmen har dommeren opp hånda i hvertfall en gang. Flink hund med håpløs handler. Ble en 3.plass.


Avsluttet med disk i AG2, men det er vel det beste løpet vårt i helga. Litt tull i starte og hun er blitt veldig glad i slalåmen. Andre gang i helga vi disker på at hun velger den selv. Synes vi fikk bra flyt etter disken.


    








LC konkurranse

Helga etter var det klart for LC konkurranse. Det ble en stor skuffelse helt fra starten. Da jeg så banen hadde jeg bare lyst til å dra igjen. Gresset var kanskje 45 cm høyt eller mer store deler av banen. Amia hadde ikke sjanse til å se stort. I første løpet mistet hun "filla", men jobbet veldig bra i starten og prøvde fortvilet å finne den. Så ikke akkurat mye til henne så lurer på hvordan dommerene kunne dømme i "blinde". Av og til kunne vi se noen ører stikke opp og på slutten var Amia mye på to i håp om å se "haren", men hadde ingen sjanse til å finne den i det høye gresset. Stakkar Amia, hun har jo aldri opplevd og miste "filla" før. Etter første løp lå hun sist av podengoene som gikk videre til neste omgang med 74 poeng. I 2.omgang gikk det mye bedre synes jeg. Hun følgte "filla" bra og var flink selv om hunden hun sprang med sprang ut allerede i starten. Men det var tydligvis ikke så veldig bra i følge dommerne og hun fikk kun 74, 5 poeng. Jeg trodde hun skulle får en del mer, men jeg vet tydligvis ikke hva som er et godt og dårlig løp.

Etter den flausen og fikk høre at det har vært slik her før drar vi ikk hit igjen. Neste gang håper vi på et bedre resultat og neste gang er først til høsten.

Vi gir oss ikke og skal fortsette å trene og håper på bedre resultater igjen snart.

lørdag 1. juni 2013

Oslo Hundeshow 2013 + Første internkonkurranse

Denne helga ble ingen reprise av forrige helg eller dette stevnet i fjor, da vi klarte 2 napp. Det ble ingen resultater å skryte av. 3 av 4 løp ble disk. Amia blir sint i slalåmen for det går ikke fort nok. Hun springer ut av slalåmen på slutten og kjefter på meg. Hun finner liksom ikke takten helt og blir dermed frustrert. Men Amia var flink på start. Det ble ingen tyvstart, men jeg tørr fortsatt ikke å gå så langt i fra henne som jeg egentlig vil.

Med trivelig selskap og kjempefint vær ble det ikke en så verst helg likevel, selv om jeg ble forskjølet.

Film fra helga:


På mandagen var det klart for årets første interkonkurranse. Målet var å gå fra henne på start og ta det med ro foran slalåmen. Amia prøvde å reise seg på starten på agilityen med satt seg når jeg snakket til henne. Endelig satt hun selv om jeg gikk et stykke unna. Jeg var også streng på feltene. Hun måtte touche nesen ned for å gå videre. Flinke Amia. Roset henne på hinderet før slalåmen og fikk roet henne før slalåmen. Da gikk hun supert og hadde god fart på fremmadsendinga på slutten.

I hoppen ødla jeg på starten. Valgte å gå bort fra det jeg hadde briefet (fyfy meg). Det endte med DISK. Ellers gikk hun bra og jeg roet henne ned foran slalåmen også i dette løpet.

onsdag 22. mai 2013

Langhelg 2 Agilitykonkurranse + LCtrening

Den 17. mai tok vi turen sørover i finværet til Gardemoen. Selv om det ikke ble noen 17.mai feiring hjemme i år. Ble det både is og kake likevel. Jeg og Bente + 2 stk hunder fikk et svært rom på hotell Runway på Gardemoen like ved rullebanen. 2 stk TVer var det så vi trengte ikke å krangle om fjernkontrollen.



Lørdag startet med fantastisk vær og det ble en drømmestart på helga. Det var ingen lett AG1 bane, men den passet oss ganske greit. Jeg skulle gjerne gått lengre i fra Amia på starten, noe jeg feiger ut på alle startene i helga. Etter alle tyvstartene hun har hatt klarer jeg ikke å stole på henne. Noe som fører ril en litt klønete start. Det er et løp med flere nesten disk og en del kommunikasjonsfeil, men vi kommer oss i mål med 0 feil og 1.plass. Endelig satt det siste nappet og vi er klare for klasse 2.

Hoppbanen var alt for vanskelig for oss på starten. Når jeg ikke stoler på henne på start blir det ikke bra og det ender med DISK.

Siste løpet for dagen var Åpen hopp. Plutselig åpnet himmelen seg og med torden og lyn ble dette en interessant opplevelse. Mange hunder nektet å gå, andre kom ikke ut av tunnelene og de som endelig kom ut ombestemte seg og sprang inn igjen. Det ble heldigvis opphold da vi skulle springe. Men med store dammer, plasking og glatt underlag endte det med DISK.

Søndagen startet nesten like bra som lørdagen. Dette var en super AG1bane. Jeg valgte og ikke rykke opp denne helga, men å senke skuldrene å ha det gøy. Vi fikk til mye bra sammen to steder ble det litt småfeil, men jeg gikk slik jeg hadde briefet. Er vel nesten første gang det skjer. Vi kommer i mål glade og fornøyde til en 2.plass med 0 feil. Tenkte at vi var så godt i gang med å ta napp nå at vi like gjerne kunne ta et til når vi først var i gang.

I hopp3 ble det nok en gang DISK i starten. Jeg fikk korrigert en tyvstart (hun reiste seg). Jeg tørr dermed ikke gå langt nok i fra henne og det blir klabb i starten. Til tross for dårlig start er det flere ting vi gjør bra i banen.

For vår del ble det en fantastisk helg. Vi nådde målet vårt om opprykk til klasse 2. ENDELIG. Kjempebra vær (selv om enkelte hadde glemt igjen sommerklærne hjemme), flott konkurranse område og gode teltnaboer som vi ble kjent med også. Artig å se enda en liten rase (Engelsk toy terrier) som ikke er sheltie ha så stor motivasjon og fart på banen.

LCtrening Mandag
På mandagen var vi på LC trening. Amia fikk være støttehund til Tutta og Tommy. Vi fant ut at hun ikke akkurat er den perfekte støttehund siden hun bare springer i fra dem. Hun er visst litt for RASK. Men det fikset vi med å holde henne ganske mye igjen. Men Amia gir ikke opp og hva gjør hun.... Joda, springer enda fortere tar igjen hunden foran og forbi. Amia da.....



 
 

tirsdag 21. mai 2013

Langhelg 1

Dette var helga der jeg ikke hadde noen planer, men det endret seg fort. Ble fylt opp med aktiviter hver dag.

Langhelga startet med agilitytrening med mange småhunder på torsdagen. Jeg trente med både Amia og Tutta, Amias halvsøster. Spennende å prøve og trene opp en podengo til. Trening ble det også på lørdagen med alle sammen igjen.
Film fra treningene:

På fredag ble det rideturer på Skjetlein med Julie og etter agilitytreningen på lørdagen også.

LC trening nær Granåsen ble det på søndagen. Amia sprang i par med Lita i en ganske tøff løype med både oppover og nedoverbakke. Tungt for disse små. Tommy fikk også prøvd seg for første gang. I tillegg til Amia hadde jeg med Tutta som var heltent. Kjempeflink var de alle sammen.

På mandagen var det jobb igjen, men ble agilitytrening igjen på ettermiddagen.
Film fra treninga:



mandag 13. mai 2013

NKK Ålesund

Fredag 3.mai tok jeg og mamma turen med begge småhundene til Molde hvor min søster bor. Der ble det overnatting før jeg og Amia tok turen til Ålesund på lørdag. Det er første gang det arrangeres NKK utstilling i Ålesund og jeg var spent på om det var stor nok plass i hallen. I fjor var det god plass, men da var det på langt nær like mange ringer og påmeldte. Men til min store overraskelse var det god plass der inne, i hvertfall til agilityen.

Håpet denne helga var at Amia endelig skulle ta storcertet etter så mange nesten cert i fjor, men neida. Denne gangen var pelsen for myk og jeg fikk streng beskjed om å la være og bruke dekken om vinteren. En hund tåler å fryse litt sa han. Jeg endte opp i en liten krangel med dommeren (nok en gang). Vi var tydligvis ikke enige. For meg er helse viktigere enn pels og for han motsatt. Jaja, er jo en brukshund jeg har. Tok bare med meg Amia og gikk jeg. Vi fikk kun flat rød (excellent). Kun pelsen som trakk ned.

Tror det var flere enn meg som var spente på banene i agility pga dommeren. Skal si vi fikk springe. Det ble mye rett frem (lange rettstrekk) og 90 grader svinger. I agilityen kokte det litt for Amia i slalåmen etter en start på flere hinder rett frem. Ender sjelden godt med sånne starter for oss. Hvis jeg ser bort fra slalåmen var alt annet bra. Gode felt og bra fremmadsending. Ble til slutt en overraskende 1.plass med 5 feil men dårlig tid siden vi måtte ta om igjen slalåmen flere ganger siden hun sprang ut.

Da alle agilityklassene var over ble alle felthindrene tatt ut, men også slalåmen. Så i klasse 1 og 2 var det ingen slalåm. Den kom inn igjen i klasse 3. Uflaks tenkte jeg. Banen var ikke akkurat kjempevanskelig. Startet med full fart rett frem igjen og så 90 grader sving. Amia hadde uheldigvis altfor stor fart og klarte ikke den brå svingen og sprang forbi. Resten av banen gikk som en drøm. Hun følger så utrolig bra når hun får jobbe. Kjempestolt av henne. Vi fikk kjempetid selv om vi fikk vegringa. Ble en 4.plass med beste tid. Ikke verst med ei vegring det og sheltier og puddel på plassene foran.

På mandag var det tid for podengotreff i Levanger.


tirsdag 30. april 2013

Da er endelig våren her

Jippi ser ut som våren kom i år også. Selv om det har snødd litt i dag så er våren her og har vært her en uke sånn cirka. Selv om ikke temperaturen har var på topp har i hvertfall snøen forsvunnet. Herlig :)

Så på lørdagen som var hadde vi dugnad på Stavsøra for å gjøre klart til og sette ut agilityhindrene. Nå er det gjort og jeg gleder meg til å trene ute igjen. Det er ikke lenge igjen før sesongen begynner for fullt. Det er ikke så mange ledige helger fremover.

I forrige uke var vi til Gunn og fikk ordnet litt på frisyren. Amia ble så fin etterpå. Så får vi se om jeg klarer å vise henne frem på en god måte på utstilling i helga i Ålesund.

Noen bilder tatt i hagen til foreldrene mine :





fredag 5. april 2013

Amia 3 år


Tiden går jammen fort. Tenk at det er 3 år siden lille "valpen" min Amia ble født. Selv om hun nå er 3 år er hun fortsatt valp i hodet. Jeg lurer på om hun noen gang blir voksen.

Grattis med dagen lille venn :) Jeg gleder meg til mange spennende år fremover med deg!

mandag 1. april 2013

Fantastisk påske

Da var påskeferien over for denne gang. Da jeg så på værmeldinga uka før ferien så det meget dystert ut. Reg og snø hver dag. Men heldigvis er det slik at det i Trøndelag ikke er enkelt å spå riktig vær. Det ble ikke en eneste dag der vi ikke så sola.

Det ble en fantastisk ferie hvor jeg fikk holde på med det jeg elsker, nemlig mine to små hunder og hester. Julie hadde ansvaret for Skjetlein i hele påska og da er jeg ikke tung å be om jeg vil være med på å ri. Så det ble 2 rideturer med fart og spenning hver dag. Det ble også en langtur til Vaadan der jeg, Julie og Kjersti koste oss i sola og grillet pølser. Mye latter og morro ble det også. En latter forlenger livet, så vi kommer til å leve evig.






Hundene fikk  springe løse på jordene ved Skjetlein sammen med "flokken"og på Leira. Skiturer og andre gåturer ble det også.




Påska ble avsluttet med 3 rideturer ( med mine topp 3 skjetlein hester), 2 turer rundt travsløyfapå skjetlein med hundene og 2 økter agility med Amia. Perfekt avsluttning på den fantastiske og"solrike" påskeferien.

tirsdag 26. mars 2013

Påska har begynt :)

Så langt har det det vært en vellykket påske. Fint vær og masse aktivtiteter.

Påskeferien startet med en skitur med begge hundene. Amia er en fantastisk hund når vi er ute på ski. Hun springer rett frem og hadde vært en utmerket trekkhund hvis hun hadde vært større. Kita holder seg bak og hadde hun hatt mulighet ville hun stått bak på skiene. Noe hun prøver på når jeg står i sporet. Amia vil helst ha full speed hele tiden og er ikke redd for å bruke kreftene sine, Kita derimot bruker aldri mer krefter enn nødvendig. Tror aldri dagen hun sliter seg ut noen gang vil komme.

På lørdagen hentet jeg Tone og podengogutten Tommy som var med å se på oss på agilitytrening. Amia var kjempeflink idag også. Det er ikke noe og si på treningene i det siste. Hun gjør det jeg vil, når "timinga" mi er riktig. Fluffybåndet er blitt brukt hver trening nå og jeg prøver og gire henne opp før hverøkt før jeg roer henne ned rett før start. Ser ut til å fungere gangske bra.

Etter trening dro vi til Melhus for et lite podengotreff (+Kita) hos Pia og Linus. De fikk springe løs på et jorde og koste seg sammen. Det er ingen tvil om at podengoer leker best med andre podengoer.

Noen bilder fra treffet tatt av Pia:
Legg til bildetekst

Tommy prøver seg på en snarvei

Legg til bildetekst

Tommy, Amia og Linus

På besøk i hagen til Linus og Donna

søndag 10. mars 2013

Herlig helg

Endelig ei helg med finvær. Lørdag startet med agilitytrening. Jeg må prøve å komme til bunns i hva som  skjer når hun tar av  i konkurranser. Det meste ligger vel i starten. Det at hun girer seg veldig opp. På trening er hun en helt annen hund enn i konkurranser. Det er enklere å roe henne ned og hun tyvstarter ikke. Denne treninga hadde jeg på henne "fluffy" båndet som vi bruker på konkurranser. Har ikke brukt dette på trening før. Det utløste mer stress his henne og jeg fikk bjeffing å stress i slalåmen. Roet henne ned og startet på nytt. Fullfører banen uten problemer. Neste økt roer vi også helt ned før start og hun fungerer kjempebra.

Avsluttet treninga med å trene innkalling på jordene. Amia atorkoste seg og fikk sprunget av seg. Innkalling var null problem. Hun kan hvis hun vill.






Både lørdag og søndag var jeg med Julie på ridetur i finværet.


Litjen