Internmester i agility

Da har jeg vært inn på Nidaros Brukshundklubb sine sider og sett på sammenlagt resultatene over konkurransene som har foregått siden i mai. Tilsammen har det vært 11 konkurranser, hver med to løp, et agility og et hopp. Tilsammen 22 løp, men kun de 10 beste er tellende. Gjennom sesongen har 47 ekvipasjer vært med, alle konkurrerer med alle, uansett størrelse eller om man går i klasse 1,2 eller 3.

Det har vært en tung sesong for oss. Jeg hadde håpet på et napp i klasse 2, men slik ble det ikke. Kita har hatt innbilt drektighet og har ikke vært særlig på nett i årets konkurranser, mye snusing og lite iver, så vi var nær i å legge agilityen på hylla. Men med mange positive kommentarer og en mengde tålodighet endte det heldigvis med at vi fortsatte.

På internkonkurransene har det gått jevnt bra og dette belønnes med at vi står øverst på resultatlista sammenlagt. Må si jeg er utrolig fornøyd med resultatet og en knall avsluttning på årets sesong, så nå er det bare å glede seg til neste år. Må vel også være stolt over at det var en liten hund som vant. Heia de små hundene.

Hera har hatt en god sesong med hele 3 napp og opprykk til klasse 2 i hopp. (mangler bare ett i agility). Hun har hatt litt problemer med bakparten så vi får se om hvordan det blir med neste sesong. Endte til slutt på en 15. plass isammenlagt i internkonkurransen.

Oppsummering

Jepp, da har det gått litt tid igjen siden forrige gang.

På agility siden går det kjempebra på trening. Full speed og vanskelighetene i banen takles uten problem. Slalåmen tas med i stor fart, noen ganger litt for fort slik at portene bare suser forbi. Prosjekt slalåm på motsatt side er tatt opp igjen. Vi bruker metoden en på hver side. Med hjelp fra Unn går det så det suser. Litt kjefting blir det når hun mener hun har gått slalåm nok ganger eller bare for at hun er ivrig når hun går slalåmen. Så prosjektet i vinter blir å kunne gå på begge sider av slalåmen. Ser at vi henger litt etter der, alle har jo begynt å lære det og fått det til.

Men derimot på den siste internkonkurranse var hun ganske fjern. Ikke særlig til fart og i agilityen ble det disk. Kita var ikke på nett. Vi for motsatt vei og ble bare tull. Men på hoppen gikk det bedre. Fikk giret henne mer opp på starten så det ble en feilfri runde, men fortsatt var farten veldig lav i forhold til på trening.

Etter inspirasjon fra andre blogger har vi prøvd oss på det ene og det andre. Vet ikke helt hvordan alt fungerer så jeg prøver meg litt frem. Litt feltsøk har det blitt. Kita springer å finner gjenstander, men hun gidder ikke å komme med dem. Det har vel hun aldri gjort når vi leker heller, men artig at hun viser meg hvor gjenstanden ligger så jeg kan plukke den opp selv.

Synd at åkerne på Leira blir pløyd opp, utrolig fint for hundene å springe løs og trene der. På stamtavla til Kita skulle det jo egentlig stått ”åker farget”, av og til vanskelig å se hvor hun har gjort av seg.

Mange turer har det også blitt. I helga var vi på fjelltur til Samsjøen. Strålende sol og hundene fikk springe løs. Helt til vi i snøen fant noen interessante spor. Bjørnespor. Da fikk hundene raskt på seg båndet et stykke.

Ellers har Kita blitt besøkshund på Nidarvoll sykehjem. De gamle synes det var koselig med besøk. Kita ikke alltid så interessert i kos, men da hun merket at de hadde godbit i hendene hadde hun tid til litt kos. Det skal sies at det ikke var igjen en smule da vi dro. Kita hadde inspisert alle kjøkkenene og under alle bord.

Etter mye trøbbel med Hera og mat har vi byttet fòr til Köbers. Ser ut til at det fungerer fint. For Kita spiller det ingen rolle, hun spiser absolutt alt.

KLUBBMESTERSKAP 2009

Idag var det klubbmesterskap i Nidaros. Værgudene var ikke helt enig med yr.no. Mye regn, lite sol. Mange trivelige folk hadde funnet veien til Stavsøra og alle hjalp flittig til så det tok "bare" 6 timer og avvikle alle klassene. Mange nye og spennende ekvipasjer blant nybegynnerne, så her er bare å skjerpe seg.

Må si meg fornøyd med hundene sine prestasjoner. Kita ble dobbelt klubbmester, både i AG2L (med 5 feil) og H2L (0 feil). Banene var egentlig skapt for oss, selv om ikke hun var helt på topp i fart og konsentrasjon. Hun tok seg også tid i agilityen til å skape seg litt oversikt ved å stoppe opp på møne og skuet utover banen.

Hera disket i agility, da det ble avfyrt skudd fra Scäferhundklubben sin bane. Hun er skuddredd, men holdt seg på banen. Minus var at hun ble meget ukonsentrert. Det ble 3 vegringer. Derimot i hopp ble det litt bedre 0 feil, men noen stopp i banen ble det for å se etter noen hun kunne hilse på. Det ble til slutt en fin 2.plass.

Det snør, det snør

I dag ble Kita med da jeg skulle treffe praksisklassen min som er på det som var Gråkallen Militærleir. Kita måtte sitte en drøy time i bila med dekken. Noe hun ikke var spesielt fornøyd med. Da jeg gikk mot bila for å hente Kita begynte det å snø ganske tett, men har man først bestemt seg for tur så skal det bli tur. Pakket på medbrakt eksta klær. Er ikke særlig kjent i bymarka så jeg følger bare stier og pleier som regel og gå samme veien tilbake. Ellers må jeg vel reddes ut av skogen.

På grunn av været og tidlig på dagen var det ikke en sjel og se. Så Kita fikk gå løs hele turen. Fikk jaktet på både fugler og mus.

Det snør

Godbit? (oppholdsvær)

Godbit godkjent

Nesa virker (Litt sol)

Du ropte!Godbit? (Nå snør det igjen)

Hvor sover hundene mine?

I sine egne senger (når ikke noe annet er ledig)


I solsenga (når sola steiker)


I sofaen på stua (helst på ei pute eller teppe)

I sovesofaen

I senga mi (om natta)

Så svaret er altså: Der det passer dem... oppdragelse...hehehe

Brylupsfest på fjellet

I helga var det nok en gang tid for å reise. Kita ble med, mens Hera måtte være hjemme i Trondheim sammen med mormor. Skulle vært omvendt. Kita hater jo å kjøre bil og Hera elsker det. Men som sagt en liten hund er enklere å ha med seg. Turen gikk først til Biri hvor det var overnatting i campingvogn etter at Kita hadde skremt kattene vekk fra gården. Sauene som gikk å beitet rundt omkring fikk være i fred.

Lørdag var det klart for bryllup. Mye styr, 20 stk og 2 bad. Men alle klarte å bli ferdig i tide før bussen til kirka kjørte av gårde. Kita var naturligvis med inn i den. Hund i kirka ikke noe problem, men brudekjolen måtte knurres på. Etter vielsen bar det til fjells, til syndin hvor vi pleier å være i påsken i en buss overfylt av norske og dansker som bæljet i seg gratis øl. Liv ble det etterhvert. Innkvartert i hytter ble vi og det var her Kita måtte tilbringe det meste av bryllupsfesten.

Biri kirke

Kita måtte sitte i bur under vielsen

Syndinstoga og noen av hyttene

Tantebarnet mitt Emilie var også med på festen og holdt ut til langt på natt. Dette bildet er tatt i 3-tiden på natta og hun er fortsatt like blid.

Søndag våknet vi til solskinn og vi måtte bare ta en liten fjelltur. Kita sa ikke nei takk og var spenn vill.

Trønderhelga

Dette ble ei trivelig helg for vår del. Kita hadde fått igjen farten og jeg må si det er mye artigere å føre en hund med fart enn uten. Tror noen må ha stukket henne i rompa med noe som hun sprang. Litt kommunikasjonsproblemer, så det ble ikke de store resultatene. Tok diskene med et smil. Bedre at hun tar feil hinder selv i full fart enn å komme gjennom banen med en drøss med tidsfeil. Men jeg fikk endelig bruk for litt føring i stedet for og bare springe ved siden av eller langt foran. Noe som jeg var nøye med var startene våre. Kita må være giret på start og ikke ha nesa i bakken. For oss funket det med ”klar, ferdig, gå”. Også viktig å hente Kita i rørene. Oi for en fart hun hadde ut av tunnelen det ene løpet og hun raste gjennom et hopp hinder. Litt synd når resten var så bra.

Mye positivt var det å ta med seg.

Det var Hera som skulle triumfere med resultatene. Det ble hele 3 feilfrie løp og dermed 2 napp i hopp og 1 i agility. Som igjen betyr at Hera har opprykk til hopp 2. Hera er veldig stødig og gjør sjelden feil. Tidene blir ikke de helt store, men innenfor makstiden.

Synd at sesongen snart er over når vi nå er så godt i gang. For se om det blir i hvertfall en tur sørover i høst.