Her trengs ingen katt...

Turen gikk idag rundløype 2 som vi kaller den her hjemme. Forbi Leira kapell, øvre leirfoss, Leira fengsel, Bratsbergveien nedover til hjem. To gale hunder var glade for tur. Heldigvis var det ingen folk eller hunder å se så de fikk gå løs der det gikk. Hera er ikke akkurat kjent for å gå pent i bånd og jeg følte ikke for armtrening idag, så mer hun kan gå løs jo bedre. Turen for hundene går egentlig ut på å springe fra hestskit til hestskit. Men ved øvre leirfoss for de i full fart mot en diger dunge med skit. Plutselig rørte den på seg. Kita for etter det svarte som sprang. Hørte et høyt pip, og der sto hun med ei mus i kjeften. Jeg roper automatisk slipp og hun hører etter. Kita bryr seg ikke noe mer om musa siden den ligger stille. Så må bare Hera stikke nesa si borti. Musa er tydligvis ikke død, og som den rasen hun er, boxer. Hun bruker da selvfølgelig forlabbenn og "bokser" til musa. Stakkars lille dyr. Men jeg får stoppet Hera før hun skal til å spise den. Rare hund. Turen går videre til vi kommer til vannet der de bruker å få vasse eller drikke. Her kommer selvfølgelig endene svømmenes som er vant med å få mat og hundene skal til å begynne å jakte på dem. Det pleier de jo ikke å gjøre, men endene tar til vettet og svømmer fra oss igjen. Skal til å gå videre når noe hvitt kommer vaggende bortover ved vannkanten. Svane! Skal ikke de være i sydligere strøk. Neida. Drar med meg hundene. Svaner er ikke noe å spøke med. Siste del av turen møter vi bare joggere og sånne "rare" folk med staver (mener Kita. Hvorfor gå med staver, når de ikke har ski på beina?) Når de var så godt i gang bjeffet de likså godt på dem også. Utrolig glad da jeg kom hjem. Ingen flere å jakte på.

Trente litt lydighet som på plass og litt slalåm med 4 pinner for å få roet dem litt. Gikk kjempefint. Skal prøve å få til å gå venstre side av slalåmen, men dette blir en stor utfordring. Kanskje jeg venter til våren med det.