Hera og Kita har "endelig" fått løpetid. De skulle egentlig hatt det for lenge siden. Men nå som den er kommet gleder jeg meg til den er over. Begge oppfører seg merkelig. Hera har blitt hersker og skal passe på alt, mens Kita har blitt den engstlige. Det at Kita er redd det meste utnytter Amia til det fulle og prøver å rykke opp i rangen. Men hun blir nok satt på plass igjen.
Vi har nå trent på både nybegynner gruppa på torsdager og satningsgruppa på søndager. Trener også litt med henne før jeg trener med Kita på elitegruppa på onsdager.
Gledlige nyheter er at Amia nå går 12 pinner på begge sider.
På mandagen debuterte hun på Internkonkurransen som arrangeres av Nidaros Brukshundklubb. Amia startet kun i hopp, siden hun ikke kan felthindrene. Siden hun fortsatt er usikker på pølsa som var hinder 17 eller 18, bestemte jeg meg for å avslutte på hinderet før den, hvis vi kom oss dit da. Vi sliter fortsatt med starten når det er mange hunder rundt henne, siden hun fortsatt er veldig opptatt av hva som foregår rundt henne. Hun hadde ingen planer om å sitt/bli fordi hundene var bak henne og hun snur seg for å se hva som foregår. Så jeg bestemte meg for å starte med henne. Først var det et hopphinder så et rett rør og da ble jeg selfølgelig hengende etter. Så hun sprang forbi hinder 3. Jeg fikk tatt henne tilbake og tok de neste 3 hindrene som stod i en halvsirkel. Så husker jeg ikke helt hva som skjedde. Til vi fikk en stopp ved et rør hvor hun snuste. Vet ikke helt hva som luktet så godt der, men flere av hundene stoppet opp der i dag. Men fikk henne gjennom et bøyd rør og rett inn i slalåmen og hun fullførte den uten problemer. Veldig stolt av henne. Det er første gangen hun tar slalåmen etter et rør, vi har kun trent på med hopphinder foran. Etter slalåmen var det 3 eller 4 hopphinder som gikk strålende før vi avsluttet banen og belønnet med leke. Noe jeg glemte var å ta på henne båndet, siden det hadde jeg lagt igjen ved start og da skjer det som har skjedd i det siste. Hun stikker av etter å ha lekt litt og hun vil heller hilse på de andre hundene enn å komme til meg og ha på bånd. Etter en stund fikk jeg tak i henne ved å få henne til å sitte og vente på meg. Dette funker kun når hun er lei av og springe rundt :(
Jeg er veldig fornøyd med henne på banen, da bryr hun seg ikke om det rundt. Så vi har en jobb å gjøre med start og målprossedyren. Sitt og bli skal egentlig sitte siden vi har trent på dette mye og flere plasser med ulik påvirkning og forstyrrelser. Jeg har begynt å trene at hun skal stå istedet for sitt for å bli kvitt det negative vi har skapt med sitt på start for å se om det kanskje funker. Det spiller egentlig ingen rolle for meg om hun sitter, ligger eller står på starten bare hun blir på starten. Håper dette blir bedre etterhvert særlig må jeg jobbe med det at hun stikker av på slutten. Litt skummelt med tanke på hva som kan skje hvis hun gjør dette på andre steder. Ikke alle, både hunder og menneker, som liker at hun kommer bjeffende eller i fullfart. Hun er kommet for full fart i tenårene og jeg kjenner igjen denne tendensen. Akkurat som Hera var da hun fylte året, så det er bare å trene og håper det blir bedre.
Kita var også med på internkonkurransen. Vi kom oss gjennom agilitybanen med 0 hinderfeil, men farten langt fra på topp, så det ble nok en del tidsfeil. I hoppen slo løpetida inn for fullt. I slalåmen stoppet hun opp og nektet å gå videre. Jeg skulle lokke henne med meg, men hun skulle til å stikke av, så jeg tok frem strengstemmen og Kita tok halen mellom beina og sprang inn i tunnelen og gjemte seg. Fikk henne ut og bar henne rett av banen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar