Mens vi venter på bedre vær...

( Kita savner snøen)

I den siste tida har det vært bare trist vær. Hundene er ikke særlig begeistret for å gå lange turer når regnet høljer ned. Det går litt bedre når dekkenet kommer på, men de er snare til å legge om takten på turen hjemover. Så det har blitt litt trening innendør og på verandaen under tak. Jeg har begynt å bruke klikkeren på både Amia og Kita. Det ser ut som det funker bra. Klikkeren har jeg mest brukt til felttrening, men nå skal den flittig brukes i annen treningssammenheng også.


Hodearbeid må begge ha, derfor har jeg fått tak i aktivitetsleker i tillegg til de jeg lager selv. Amia synes disse er spennende og sliter ikke akkurat med å løse oppgavene.




Så er det bare å glede seg til påsken. Noe skikkelig påskevær blir det nok ikke. Lengter etter været som var tidligere i mars: FINVÆR!

Mosjøen

Ja, da er det hele 2 uker siden jeg og Amia konkurrerte for første gang nord for Trøndelag. Fredag 2.mars dro jeg og Tove med Kita(sin hund) og Adam til Mosjøen for å prøve lykken i nord. Dette er første gangen jeg er nord for Trøndelag (jeg hadde ikke vært nord for Namsos).

Turen gikk greit. Vi fikk ikke sett så mye turen nordover siden det ble fort mørkt. Vi hadde leid rom på Mosjøen hotell. Helt grei standard. Amia koste seg veldig som enehund og det å ligge i hotellsenga.

På lørdagen våknet vi opp til strålende sol. Konkurranen skulle ikke begynne før kl 13. Det var uvant og ha så god tid på morgene. Veldig greit når det var så mye og velge i på frokostbufen. Tid til en tur i sola ble det også tid til.

Konkurransen skulle foregå i en ridehall, hvor det var lyst og veldig godt underlag. Amia startet i første klassen som var hopp. Hoppbanen var litt kronglete og det var vanskelig og få noen god flyt. Jeg synes ikke løpet ikke gikk så bra. Det var lite rom for raske hunder og få brukt farten sin, med så mye stopp og litt underlige vinkler. Men vi kom oss gjennom feilfritt og Amia har sikret seg sitt 2.napp i hopp. Det ble også 1.plass.

Siden det var så få deltagere gikk det ganske fort til det var klart for dagens andre start. Amia var supergira og det var nok en gang en kronklete bane. Slik som på moelv var det glatte felthindre, noe som Amia ikke er noe glad i. Det endte med at hun vegret seg for stigen og hun skled av vippa siden hun kom litt skjevt på den. Målet mitt for dette løpet var å få henne over alle felthindrene og det klarte jeg. Det ble til slutt en 2.plass.

Tilslutt var det åpen agility. Her var planen og få henne til ta gode felt. Siden at hun hoppet av feltene noe tidlig på agilityløpet. Men på start kokte det over. Amia tyvstartet og sprang ut på banen. Hun bjeffet, sprang som en gal og tok noen tunneler. Ingen kontakt over hode så det var bare å komme seg ut av banen.

På kvelden var det bestilt bord på resturanten ved hotellet, hvor alle trønderen, dommer og noen fra arrangørklubbene spiset god mat.

Søndag startet med agility. Amia kokte nok en gang over, slik som på åpen løpet. Det var heller ikke rart, siden jeg på forhånd hadde gitt litt opp. Banen var alt for vanskelig for oss. Nok en gang var det en start som lignet mer på klasse 3 enn klasse 1. Hvis jeg hadde startet med Kita som springer rett ved siden av meg og ikke har særlig fart hadde den passe mye bedre. Men, men...

Da jeg så hoppbanen var jeg veldig glad. ndelig en normal klasse 1 bane. Før start bestemte jeg meg for å roe ned Amia helt, slik jeg av og til gjør på trening. Hun roer seg ganske bra når jeg holder henne fast og bærer henne. Da fungerte starten mye bedre. Hun satt helt til jeg ga signal. Amia var bare super og alt fungerte helt perfekt, men da vi kom til slalåmen synes Amia at 8 pinner var nok. Prøvde flere ganger, men hun gikk ut. Vi fikk også ei vegring. Etter 4-5 forsøk gikk hun hele slalåmen og gikk supert resten av løpet. Litt surt at det var slalåmen som ødelegge for det 3 og siste nappet til klasse 2. Hun pleier sjelden og gå ut av slalåmen. Det ble en 2.plass med mange feil.

Det ble et lite og koslig stevne og vi kommer nok tilbake igjen til høsten. Selv om det virker som om Amia blir mer stresset på små konkurranser enn de større. Hun koker lettere over ved at en eller to hunder står og bjeffer enn at en hel horde av sheltier står ved siden av og bjeffer. Men jeg må bare lære meg og roe henne ned. Så er det bare å øve mer på forskjellige felthindre. Jeg har meldt meg inn i Gauldal hundeklubb, så da får vi trene litt der også. Starten må også øves litt mer på. Jeg må ikke falle for fristelsen ved å tillate at hun tyvstarter i konkurransene.

Neste konkurranse er ikke før i mai hvor vi tat turen til Ålesund.

Kita 8 år!

Tenk at Kita er allerede blitt veteran/senior, hele 8 år. Tiden går så fort.

MOELV

I helga var det tid for årets første agility konkurranse. På fredagen tok jeg, mamma og Amia turen til Lillehammer hvor vi skulle overnatte på hotell. Ganske greit og overnatte på hotell enn hytte på denne årstiden hvor det kan bli ganske kaldt. Med -16 grader ute var det godt og komme inn på et varmt hotellrom ;)

Lørdagen startet med agility 1 liten kl 8. Amia var skikkelig ivirg da vi kome til hallen. Amia satt på starten og vi fikk til mye bra på dette løpet. Det ble kun 5. feil (vegring) siden hun sprang forbi stigen. Jeg var veldig fornøyd med løpet og at jeg fikk henne over alle felthindrene selv om de var av den glatte typen. Vi endte på 8.plass av 35.

Neste løp var hopp 1. Det var hat bane for min del. Bare rett frem nesten. Jaja, har en veldig ivrig hund med mye fart så det var bare å springe. Blir hengende bak en del og glemmer helt å si slalåm. Det er derfor hun springer forbi.



Resultat: 10 feil og 5.plass.

På kvelden ble det kos på hotellrommet med pizza :)

Søndagen startet like tidlig, kl 8. I dag var ikke Amia like glad i de glatte felthindrene. Dermed disk.




Hopp banen var nok en gang en bane med mye rett frem. Denne gangen var det hjulet som skapte problemer for oss. To vegringer på hjulet, så jeg kom litt ut av hvorden jeg hadde briefet banen. Men mye bra likevel. Flink hund. Vi kom oss igjennom med 10 feil og endte på 5.plass. ingen kom seg gjennom feilfri i klassen.



Alt i alt er jeg veldig fornøyd med helga. Målet var å få henne over felthindrene og det fikk jeg til. Vi kom også gjennom vår første agilitybane uten disk. Det ble ingen napp denne helga, men det er bare små ting som må forbedres så blir det bra til slutt. Amia er jo ikke 2 år ennå, så vi har ikke akkurat hastverk. Gleder meg til forsettelsen av dette konkurranseåret.

Vårt nye hjem

Nytt år, jeg er et år eldre (halveis til 50) og vi har flyttet til Tiller. Vi er altså jeg, Amia og Kita. Vårt nye hjem er en 3-roms leilighet på Tiller, nærmere sagt Tømmerlunna. Vi bor fortsatt med en del kasser her og der og fortsatt en del møbler som ikke er montert ennå, men det blir bra etterhvert.

Bilde er tatt i høst da det ikke var helt ferdig. Min leilighet er øverst til venstre.

Og jeg som aldri skulle kjøpe leilighet, drømmen var å flytte rett i hus. Jaja, man kan drømme som liten. Planen var heller ikke å flytte til Tiller. Plassen jeg forbinder med City Syd, kjøpesenter og kjøpesenter, butikker og enda flere butikker...En plass som det ikke er ideelt å ha hunder som er vant til å gå løs ute på "landet". Men der tok jeg feil, for noen meter unna utgangsdøra mi er Tillermarka. Flotte turmuligheter.

Bilder fra dagens tur:





Eventyrstemning

Agilitytrening

Nytt år og nye muligheter. I uka her har vi allerede vært på 2 treninger i den flotte ridehallen på Skjetlein. Det var godt å endelig komme i gang etter en lengre agilitypause.

Første trening var på mandagen. Hallen ble delt inn i 2 baner med gjerde i mellom. Gruppa mi var på den delen med en agilitykombinasjon med møne. Den første tiden gikk med på å roe Amia litt ned. Hun var overivrig og var veldig ivrig på å bjeffe etter hunden som trente på den andre siden. Vi konsentrerte oss først om slalåmen. Jukset på inngangen siden hun gikk inn på den 3 pinnen. Men etter at jeg bremset opp og lot henne finne inngangen selv tok hun riktig inngang med en gang. Så tok vi kombinasjonen en gang der både slalåm og mønefeltet gikk kjempebra.

Neste økt fokuserte jeg på mønefeltet etter å å tatt begynnelsen av kombinasjonen. På forrige økten gikk hun helt ned og dytter snuten ned i bakken, men nå stilte hun seg ganske langt opp på feltet og dyttet snuten på feltet. Hun er jo på feltet, men målet er jo at hun hver gang skal gå helt ned før hun dytter snuten. Siden hun er veldig spretten og uredd for høyder vil jeg at hun skal gå helt ned. Jeg vil ikke ha en hund som plutselig begynner å hoppe av feltene. Amia hadde ikke tålmodighet til å trene felt og jeg hadde ikke med noen matte som hun skal dytte snuten på så det ble ikke en veldig vellykket økt. Hun ble bare frustrert og det hele endte med at hun sprang og fant seg en hestskit som hun sprang rundt med.

Hva skal trenes mer på : Unngå tyvstart og trene felt. Husk "touch"matte

På onsdag ble det satt opp en hoppkombinasjon fra Thomas kurset. Da fikk vi øvd på de vendingene vi lærte på kurset. Amia tyvstartet også idag. Så hovedfokuset var starten. Hvis jeg tar av henne båndet og setter henne igjen på start er det ofte at hun tyvstarter. Men når jeg setter henne tilbake igjen på start og prøver igjen sitter hun som regel.

2.økt ble nesten bare brukt til starttrening. Av og på med båndet hver start.

Da var jula over

Hera tok på seg oppgaven med å vokte over gavene. Hennes favorittdag er vel julaften. Hun er helt syk etter gaver hele desember. Så det er bare å passe på hvor man gjemmer gavene.


Hun skulle være med på og pakke opp gavene også.

Kita vet godt hva pakker er og er det noe spiselig på innsiden blir papiret raskt revet av.


Hera er heller ingen sinke når det gjelder å pakke opp gaver.



Amia fikk hjelp til å pakke opp sine gaver, men gravde de ned i kurva.


Det var derimot morsommere å ta tantebarnas julegaver.


I god tid før jul og hele jula har vi (i jula har jeg bodd hos mine foreldre, rakk ikke å flytte helt inn i leiligheten) hatt besøk av min søster og mine to tante barn. Hera og Amia er veldig glad i barn, mens Kita synes de kan bli litt voldsomme. Men barneleker er morro synes de. Særlig Amia er begeistret for alle disse lekene. Mitt yngste tantebarn hadde bursdag så det ble noen pakker før jul også. Amia har prøvd ut de fleste. På bildene prøver hun ut senga til en lekehund. Amia synes den passet perfekt og etter mye leking med ungene var den godkjent til å ta seg en lur i.







En hektisk jul er over med mye familietreff og lite tid til hundeaktiviteter. Det skal tas igjen nå som det nye året er begynt.