Da tar vi en liten pause fra agility...

Er endelig hjemme etter en uke med mange skuffelser. Det gikk ikke slik jeg hadde håpet. Uka startet ikke så aller verst, men 0 hinderfeil og noe tidsfeil. Men tidsfeilene ble bare flere og flere. Litt demotiverende og det hele toppet seg da hun begynnte å snuse igjen, sprang under hopphindre og sprang av banen og nektet å gå noe mer. Da hadde jeg lyst til å legge opp på flekken og pakke sakene å reise hjem. Jeg vet at man må være tålmodig når en holder på med en cairn terrier, men min tålmodighet holder dessverre på å ta slutt. Synes det er vanskelig å fortsette da alt arbeid en legger i dette ikke fører til noen resultater.

Da Kita haltet på torsdag ble jeg mildt sagt fortvilet, men det viste seg å være en maur som hadde kommet inn mellom potene på høyre bakfot. Haltet en del og nektet å gå på foten. Dette ga seg heldigvis og vi kunne starte to løp den dagen.

Kort oppsummert gikk Kita veldig sakte gjennom banene. Jeg sprang alle yttersvingene uten at det hjalp noe særlig. Det ble ikke mange hinderfeil. Lyspunkt? Lyset i tunnelen kom på ukas siste dag da hun fikk opp farten (da disket vi begge gangene pga utydlig fører, hopphinder ble tatt feil vei).

Jeg har bestemt meg for at vi tar en pause fra agility på ubestemt tid. Per dags dato virker det som hverken fører eller hund er motivert for å gå agility. Vi får se hva tiden viser. Nå er det e litt tung tid, da jeg fikk flere beskjeder om dødsfall, både i familien, og min kjære og merkelig hest har gått bort mens jeg var på reise. Kitas søster har også gått bort. Hvil i fred ...., Holly og Kira. Dere vil ikke bli glemt.