I morgen blir lille Amia 11 uker. Allerede. Mye av min tid har gått med til eksamenslesing og muntlig eksamener. Skrekk og gru. Men nå er det ferie og hund står øverst på "gjørelista". Vi har likevel hatt tid til en del sosialisering. Hun er jo med overalt. Det ser ut til at hun ikke er en smule redd, lille tøffingen. Idag var hun med meg for å se på sprangstevne. Etter å ha fulgt nøye med på hestene som hoppet bane og blitt klappet gang på gang av en meget ivrig gutt, la hun seg til å sove i fanget mitt. Ingen spark i veggen eller humring av hestene, blåsing i fløyte, speaker eller høy musikk, publikum som jublet og klappet fikk henne til å våkne. Lå bare i fanget på ryggen med beina strakt i været. Flere måtte le da de så henne.
I den siste tida har det vært øs, pøs regn, men ut på tur har vi vært. Amia i 3T sekk med regndekken på og paraply over, er det ikke mye syting fra henne. Ivrig er hun når hun får gå korte strekninger løs eller i bånd.
Alle 3 hundene er fortsatt perlevenner og leker fra morgen til kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar