Størenkurset 7.-9.mai

I helga var vi så heldige å være med på Størenkurset med instruktørene Petter Nordlien og Magne Alden.

Fredag startet med en hoppkonkurranse, hvor alle deltakerne på kurset ble filmet. Kita var i sitt vanlige humør. Jeg fikk ikke helt kontakt med henne på starten, noe som førte til at farten ikke var på topp gjennom banen. Det hunpet og gikk. Plutselig kjente hun en lukt fra en et av rørene og sprang dit. Da ga jeg litt opp noe jeg fikk høre senere, da alle filmklippene ble vist på storskjerm. Vi kom oss gjennom banen til slutt. På kvelden ble som sagt alle klippene vist på storskjerm. Først gjennom i normal fart og etterpå i sakte film hvor instruktørene kommenterte underveis. Litt flaut da! Men fikk positive tilbakemelding og håp om at dette skulle vi få fikset i løpet av helga.

Vi ble delt inn i to grupper på 8 med en intruktør. Min gruppe hadde Magne, noe jeg var veldig fornøyd med. Han så tidlig at det vi slet med er farten, og det skulle vi fikse. Trikset vi prøvde ut var å sette henne i bur etter jeg hadde varmet opp, slik at hun slippes ut av buret rett før vi skal gå. Dette funket supert. Vi fikk endelig vist frem hvilken fart hun egentlig har, det er bare det å få den frem.

To baner ble bygget og gått før lunsj og to baner etter lunsj. Så vi fikk gått mye. Jeg og Kita delte opp banene og belønnet etter ca 4-5 hinder. Noe som også førte til at hun fikk mer fart. Skal fortsette med det og belønne med godbitboksen. Veldig fornøyd og ble nesten flau over all skryten vi fikk.

Søndag var det også to baner før og etter lunsj. Full fart også idag. Men etter en lang helg, ble hun ganske sliten, så siste banen etter lunsj ble droppet. Vi gikk en rundbane. Kita er ikke særlig glad i dette, så derfor sprang jeg og hoiet på ene siden og Magne på den andre. Gjett om det ble fart.

Er så fornøyd med kurset. Endelig et kurs hvor instruktøren er opptatt av å hjelpe meg med hunden jeg har og ikke mener at jeg bør kjøpe meg en ny hund eller forteller meg heller hvordan jeg skal trene med min neste hund. Så da blir bare å trene fremover mot august hvor disse to kommer til Trondheim for være dommere.

Treningen må vente litt. For på mandagen var Kita til vetrinæren og fjernet en klump under magen. Klumpen er sendt inn og jeg krysser fingrene for at det ikke er noe. Så vi for se om vi rekker konkurransen 22.mai.

Så har jeg vært flittig på besøk og sett på podengovalpene hos kennel gerseme. Så utrolig skjønne og kosete.

Her er lille Gerseme´s Coquette Caramia da hun var 3 uker (Foto: Gunn Halle)

Hera 8 år

(Bildet er tatt i dag) Snø?

2.mai HERA er blitt veteran/senior. Men er ikke blitt gammel nei, fortsatt valp/unghund i hode. Folk vi møter tror ikke hun er så gammel. Fortsatt ung og sprek. Kun det grå i ansiktet avslørerer alederen.

Drammen hundefestival

Da var helga i Drammen/Kongsberg over.

Det hele startet på fredagen da vi, altså jeg, Julie, Aua og Kita, tok fatt på en lang kjøretur til Kongsberg. Positivt var at da GPS ble stilt inn viste den at det tok en time kortere tid enn det gulesider hadde beregnet. Med våre geografi kunnskaper er man avhengig av GPS og hvis noen ringer å spørr hvor vi er på veien sørover, så ikke forvent noe svar. Da må det i så fall være et skilt i nærheten ellers aner vi ikke hvor vi er. HEHE. Men vi har mange år å lære på.
Turen gikk greit ingen kø, bare en GPS som ikke var helt oppdatert pga litt nye veier. Å en rundkjøring som ikke ble notert av meg før jeg kjørte gjennom den i 80 km/t. Ops. Husket den de andre gangene da. Men vi kom oss frem til hotellet, Quality Grand Hotel Kongsberg. Luksushotell, der man forventer at du har penge, siden hotellet ikke hadde egen parkering. Den hyggelige mannen i resepsjonen sa at vi kunne parkere i parkeringshuset under hotellet. Han glemte den lille detaljen av at det kostet 149 kr døgnet. Raskt ble det ringt hjem for siste oppdatering om parkeringsregler (For å si det sånn, samtalen åpnet med Kongsber er en dritt by...). Så det endte med at vi fant parkering ute. GRATIS. Her skulle vi ikke betale mer enn nødvendig. Men Kongsberg er en betalings by. Må betale selv utenfor den eneste (dyre)matbutikken. Det positive var at hotellet var fint da, hele fire senger og kjempestort rom, kunne trent litt agility der inne.

Lørdag våknet vi til strålende sol. Tid for agility! Vi begynte med hopp. En bane med mye 180 grader svinger og grind, noe som passer ypperlig for Kita, men jeg glemte å føre slik jeg bør gjøre. Sprang alt for lange veier. Det ble null hinderfeil, men rundt 10 tidsfeil. I agility var jeg mer oppmerksom på føringa, men da var ikke farten til Kita helt på topp, selv om jeg synes løpet gikk ganske bra. Feilfritt på hinder, men 12 tidsfeil. Litt irritert etter dagen siden standardtidene til småhundene var knappe. Kun en i klasse 2 liten kom gjennom feilfritt gjennom hele dagen på tid. Nesten ingen i klasse 3 heller.

På søndagen passet ikke banene Kita. Mye rettstrekk, ikke hennes favoritt. Hopp først. Det startet med rettstrekk i sånn passe tempo, grind også skulle hun i tunnel, men Kita hadde litt andre planer og sprang mot en hund i full fart. Der tapte vi en del tid og i slalåmen var det ikke den store farten heller. Men nok en gang ingen hinderfeil, men 10 tidsfeil. Stevnet siste løp for oss var agility. Synes løpet gikk ganske bra. 0 hinderfeil og 7 tidsfeil. Vi taper en del på rettstrekkene(grunnet litt dårlig sug mot hindrene), slalåmen og på vippa (her stopper hun litt opp på midten).

Alt i alt fornøyd med helga. Litt synd med tidsfeilene. Men ser at hindersuget ser ut til å ha blitt bedre og at hun skyter litt fart mot hinder på egenhånd uten at jeg er helt ved siden av hele tiden. Så det er bare å trene videre til stevnet i mai.

Påska 2010

Påsken ble tilbragt på "Luna" på Syndin i Vestre Slidre kommune, 1018 moh. En påskeferie med variert vær. Det skifter fort i fjellet. Men trivelig hadde vi det. Hundene fikk springe løs hele tiden. De var med på skiturer og aketurer. Full fart fra morgen til kveld. Det var noen slitne hunder som lå enten foran peisen eller i sofaen når det var kveld.

Fra første stund markerte Hera seg som leder i hundeflokken. Hun skulle eie alle pinner(vedkubber), og spankulerte rundt med både en og to i kjeften. Hera var også lykkelig over at på hytta får man sove i sofaen, noen som ikke er lov hjemme.

Kita hadde ikke særlig mye ro i kroppen på dagtid. Tidlig opp om morgenen, klar for skitur i halv ni tiden. Hun var også med på aketurer. Fulgte etter meg oppover og sprang enten etter eller før nedover. Noen ganger skulle hun også sitte på. Det gjorde henne heller ingen ting og sitte på snøscooter. Den fartsgale hunden. Når ikke jeg kunne underholde henne, jaktet hun på ryper eller mus.

Gledlig nyhet da jeg kom hjem var at podengovalpene kom i natt. Så nå er det bare å krysse fingrene for at det flytter inn en podengo om ca 2mnd. Så jeg venter i spenning.

Grattis med 6 årsdagen Kita!

Idag er det utrolige 6 år siden Kita kom til verden. Tiden går jammen fort.

Dagen er blitt feiret med skitur på jordet og forbi Leira. Vekslende vær. Snø, hagl, sol og overskyet.

Så har jeg bygget en ny felttrener etter at den gamle var utrolig stygg ifølge min far, så han tente den opp. Denne gangen ble den laget ettter Anettes oppskrift. Kita var veldig fornøyd med den nye. Full fart.

Så har det også blitt noen godbiter, flere blir det nok når vi skal snart skal på besøk. Kita vet hvordan hun skal få tak i godsakene.

Moelv 6-7. feb

Dro sørover fredag formiddag. Akkurat litt for sein til å få sett en av valpene fra kullet til Tinka. (Flatcoated retriver blandingen til tanta mi) Litt synd, men fikk sett mange bilda, noen hundre kanskje.

Lørdagen startet ganske greit. God start, ganske bra fart med ble feil hinder ved nr 3. Da ropte jeg ut NEI eller noe lignende og Kita "datt sammen". Null fart og tok henne med ut under arma. Hopp ble det en masse feil husker ikke helt. Det var i åpen hopp vi fikk vårt beste løp denne helga. Jeg sprang alle yttersvinger, ingen hinderfeil, men det var fortsatt liten fart så det ble 9 tidsfeil. 6.plass av over 30 stk.

Søndagen er vel ikke mye å si om. Masse tidsfeil og mye tull. Kita var i skilpadde modus og det var så vidt hun ville være med. Helt uinteressert.

Så det ble ikke helt den starten jeg hadde håpet på. Men både på trening før og etter konkurransen har det vært full fart. Litt irritert. Men vi ser frem til resten av sesongen og håper det går bedre neste gang.

Oppsummering Januar 2010

Januar er ikke akkurat den måneden der det skjer så mye. Så derfor har det blitt lite blogging.

Jeg har rukket å bli 23 (eller som jeg tenker halveis til 46). Noe mer som har skjedd? Jo det har vært veldig kaldt. Hundene har hinket rundt på 2 og 3 bein, når jeg ikke har husket potesokkene og de har fått klærkolleksjonen av forskjellige dekken. Som idag da gradestokken viste minus 18. Tur ble det, men ingen trening.

Innetreningen har også startet i ridehuset. Bra med trening, men trives ikke akkurat i ridehallen. Ok til å ri på hest i, men springe med hund. Ikke akkurat favoritt. Nam, nam hesteskit sier Kita. Men tungt å springe med korte bein i djup sand (gjelder både for hund og fører). Men man skal ikke syte, det er jo bedre enn ingen trening. Vi fortsetter der vi slapp i høst. Prøver intenst på å få Kita til å gå slalåm selv om jeg går på "den gale" siden. Fortsatt går vi en på hver side, men hun går kjempefort. Hvorfor kan hun ikke gå slik alltid? Jeg sliter også med at Kita ikke vil søke framover selv, helst vil hun springe ved meg. Litt upraktisk til tider. Men med tips fra Anette har vi begynt innlæringen av at hun skal belønnes med en boks (med hull) med godbiter inni. Slik at jeg kan belønne med den, istedet for leke (noe hun ikke bryr seg om på agilitybanen). Da trenger jeg ikke være avhengig av å ha en som står å hjelper til for å få henne frem. Vi har begynt å trene inn boksen inne. Veldig intressert er hun og er overivrig når jeg kaster den. I morgen blir det å trene på den ut. Håper dette kommer til å funke som belønning. Ser lyst ut nå i hvertfall.

Konkurransesesongen er snart i gang. Neste helg er første konkurranse for vår del i år, vi tar turen sørover til Moelv. Gleder oss masse. Blir artig å se mange andre små hunder og hvordan vi ligger an i forhold. Vi er ikke akkurat bortskjemt med å se småhunder i agility her i Trøndelag, så det er alltid artig å reise rundt.