Agility og LC

Lørdag morgen tok jeg med mine to små til Stavsøra. Ingen å se kl 10 og det kom ingen andre heller. Begge fikk 2 økter hver. Kita fikk trene enkelthinder og noen små kombinasjoner. Med Amia trente jeg baklengskjeding med tre hinder. Er fornøyd med begge to, bra fart og arbeidsglede. Artig å trene når det går bra med begge to, men jeg må passe på at jeg ikke trener for lenge av gangen. Vanskelig å stoppe når det går bra. Så at det ble litt vanskelig for Amia i kombinasjonen når det ble det to tunneler etter hverandre. Sprang utenfor minst en av dem. Ble litt fokusert på å klare det, så jeg glemte helt å gjøre det enklere for henne. Fikk henne gjennom begge tunnelene, men da ble det feil på de to siste hopphindrene. Bestemte meg da for å gjøre det enklere og gå tilbake med kombinasjon med tunnel og to hopphinder. (Amia har kun gått kombinasjoner med 3 hinder) Neste gang skal jeg sette opp en litt enklere kombinasjon for å se om vi klarer flere enn 3 hinder.

Her er noen filmer fra treninga:







Jeg har strevd litt med leking etter "målgang" med Amia, ved at hun springer avgårde med leken og belønner seg selv. Men leking med to like leker funker utmerket nå og jeg får være med i leken.

Søndag dro vi til Leangen travbane hvor det ble arrangert lurecoursing trening. Amia fikk prøve seg på et rettstrekk. Da vi stod på start var hun fokusert på alt annet en haren (plastremsene) som lå stille foran henne. Mye morsommere å bjeffe på usynlige ting rundt omkring. Men da startsignalet ble gitt og haren forsvant bortover våknet Amia og sprang som ei kule etter. Wow for en fart. Fulgte den helt til den stoppet opp. Da var den ikke interessant noe mer og hun kom springene tilbake til meg. Men så oppdaget hun en delikatesse. Hestskit. Mmmm...Æsj. Jeg fikk tak i henne med en god munnfull.

Må bare si at dette skal vi være med på flere ganger. Hun var kjempeivrig etterpå.

Snø

Amias første møte med snø! Elsker den. Vil helst være ute hele tiden.








Amia reser i bakgrunnen

Trening og Klubbmesterskap

På fredagen møtte jeg og Amia opp på Stavøra for å ha litt valpeagilitytrening med Ingrid og Lula. Artigere å trene sammen med noen på samme nivå. Ingrid satte opp litt av vært med tunneler og hopphinder. Siden vi begge var litt usikre på hva være to små var klare for.

Jeg startet først med å sende henne over 2 hopphinder (med pinnene på bakken) og i "mål" hadde Ingrid lagt leken. Vi mangler ennå en sikker sitt og bli, så jeg starter med henne. Dette er noe jeg ikke kan fortsette med senere. Hun er jo nesten i mål før jeg begynner å springe. Det ble ikke selve agilityen som ble hovedfokus idag, siden Ingrid bemerket problemet jeg har. Det at Amia springer avgårde med leken og belønner seg selv. Så vi fikk øvd en del på leking med to leker, bytte leker. Men lekene som er helt like bortsett fra fargen var ikke like interessante. Grønn er tydligvis bedre enn blå. (Så nå må Hööks skynde seg å komme for jeg trenger en grønn leke til)Vi fikk også trent på bøyd rør. Vegret første gang, men etter litt hjelp var det ingen problem. Tok kombinasjonen etterpå så det suste.

2. økt ble også preget mye av trening av leking. Men kombinasjonen bøyd rør og 2 hopphinder var ikke noe problem. Jeg er så stolt av lille reven min.

Lørdag var det klart for klubbmesterskap i agility. Det var meldt regn, men vi fikk heldigvis kun noen smådrypp. Men kaldt var det og det kunne vi se på folks bekledning. Alt fra boblejakke, lue, skjerf og polvotter til mer tynnkledde med kun fleece.

Jeg og Kita startet med agility. Der gikk hun i jevnt tempo og ingen hinderfeil. Ganske fornøyd med løpe. Jeg fikk giret henne opp før start. Ikke noe snusing i hvertfall. Bare jeg som hadde litt rar handling ved at jeg måtte holde igjen en buff som jeg brukte som misslykket hårstrikk. Så det ble enhåndsføring. Men vi kom oss velberget i mål og Kita veldig fornøyd med seg selv. Så vi ble klubbmester.

I hoppen kom vi også gjennom uten hinderfeil, men noe saktere fart enn i agilityen så her slo Rune og Rambo oss på tiden.

Men likevel fornøyd med at jeg fikk giret henne opp før start og det hjalp ene løpet. Ingen problemer i slalåm, selv om hun kan gå den fortere. Men jeg tok ingen yttersvinger.

Agilitytrening fra starten av

Tidlig i uka ble stingene til Amia fjernet. Deilig med en hund uten skjerm.

Jeg har så smått begynt å trene agility med Amia. Hun har kun fått prøvd et og et hinder, men nå har jeg begynt å prøve litt kombinasjoner. Kun rett strekk med maks 3 hinder enda. Baklengskjending. Frem til idag har jeg kun brukt hopphinder med pinnene på bakken i disse kombinasjonene. Belønning er leke som ligger i enden. Jeg går sakte fremover og kun økt med få lengder hver gang hun har lyktes. Vi har trent både hjemme i hagen og på Stavsøra ca 1 gang i uka.

Ser at fart ikke kommer til å bli noe problem med Amia. Problemet blir vel min fart. Her må det trenes. Når jeg gir klarsignal om at hun skal gå fremover er jo hun nesten ved leken før jeg får tatt et eneste steg. Hvordan jeg skal klare å følge henne blir det artig å se fremover. Og som om det ikke var nok sa Arne som så på oss forrige lørdag at det ser ut som om hun fortsatt bremser litt foran hindrene, så hun har fortsatt litt mer å gå på. Hjelpe meg. Hvilket fartsmonster jeg har fått?

Idag trente vi i høststorm. 2 korte økter. Baklengskjeding. 1.økt tunnel (lett buet) med hopphinder bak. Full fart og null problem. Da jeg satte på et hinder før tunnel dro hun ut til siden. Avsluttet serfor økta med tunnel og hinder. Det var ikke noe problem å trene selv om det regnet (hun har vært litt pysete når det gjelder regn), men da hun hadde sprunget litt rundt med leken gjemte hun seg inn i tunnelen.

Kita fikk trene litt rett fram. Ulike hinder. Litt bedre fart enn det har vært i det siste. Bra i slalåm, men kan ikke presse for mye fart. Da går hun ut.

2. økt. Tok samme kombinasjon. Begynte nå med tunnelen og tok hinderet etterpå. Så økte jeg avstanden 2 ganger litt etter litt helt til vi nådde hinderet. Gikk supert alle ganger. Så ble det hinder, tunnel, hinder. Null problem på første forsøk. Så vi gav oss der.

Må fremover øve mer på buede tunneler. Hun er litt usikker på et ennå. Ikke alltid hun går inn da. Men det kommer seg. Tok en bued tunnel på egenhånd idag.


På dagene nå har vi trent innkalling på jordet rett over gata der jeg bor. Det kommer seg.




Hvetefarget?

Valpeshow igjen

Søndag var det klart for nok et valpeshow. Denne gangen på Klæbu travbane, hvor Norsk Puddelklubb arrangerte. Litt irriterende start på dagen var da jeg kom kjørende og så at det stod parkeringsvakt. I PM eller invitasjon stod det ingenting om parkeringsavgift. Hyggelig som jeg alltid er smilte jeg og sa at jeg skulle prøve å finne penger, men hvem har vel 50 kr slengenes i bilen. Ikke jeg i hvertfall (kun 21). Kontanter er vel en mangelvare nå for tiden. Smilte nok en gang og fikk slippe avgift, med kommentaren at jeg skulle ta det som en selvfølge at man skal betale når man skal på utstilling eller valpeshow. Hvordan skal de som ikke har vært med på dette vite det da? Skjønner heller ikke poenget med denne avgiften.

Valpeshowet begynte 10, men vi hadde ikke oppmøte før kl 11. Noe som viste seg å ikke være i nærheten. Amia kom først i ringen ved 14 tiden. Dommeren tok seg nemlig veldig god tid til hver enkelt hund, noe som er positivt når det er valpeshow. Amia var i snuse og bjeffehumør idag, særlig en labbetuss hund så hun på som et moster. Den både knurret og var stor så den måtte knurres ekstra mye på. Inne i ringen lekte hun sporhund første runden, så vi fikk gå en runde til. Da fikk hun vise sine elegante steg. Stå i ro kan hun i kortere perioder på bakken, men på bordet står hun som ei påle. Jeg fikk kjempe mye skryt for gemyttet hennes. Hun elsker jo folk og dommeren var intet unntak.

Kritikk:
5 mnd herlig hode og uttrykk. kunne ønsket bedre underkjeve. God hals og rygg. Godt kryss og haleansett. Bra forbryst for alderen. Noe lang i lenden. Super beinstamme og poter. Meget godtvinklet fram og bak. Beveglese meget godt driv og fraspark. paralellt frem og bak. Herlig pels og farge. Fantastisk gemytt. Meget fremvist.

Resultat: BIR

I grupperingen travet hun ganske greit og stilte seg fint opp, men det ble ingen plassering denne gang.

Uka som gikk

Mandag:
Stakkar lille Amia måtte til dyrlegen å fjerne hjørnetennene som ikke hadde tenkt å falle ut av seg selv og ei ulveklo. Hentet en slapp voffs etter 1 time. Jeg fikk beskjed om at hun ville våkne om 2-5 timer. Men neida, etter 1 time var lille propell våken og på jakt etter mat.

Onsdag:
På valpekurset var det tid for bytur. Maks uheldig med været, øs pøs regn. Amia var kledd i ullgenser og regndekken, men ikke særlig happy. Men vi fikk trent på det vi skulle. Ikke noe problem å trene, men da vi stod stille syntes hun litt synd på seg selv.

Torsdag:
Da var det tid for podengotreff på Byneset. Hundene fikk springe løs. Amia storkoste seg og med bandasjert fot var hun oppi nesten alle søledammene. Det var ikke mye jeg så av henne i begynnelsen. Hun var langt fremme og lekte med de andre. Veldig stas å møte Linus igjen også. Stor gjensynsglede.

Fredag:
Rabies vaksine. Amia fikk i riktig sprøyte på første forsøk denne gangen.

Lørdag:
Idag skulle vi egentlig å se på lure coursing trening, men det ble tur til Estenstadhytta i stedet. Amia fikk gå i langbånd, og trives best først i rekka.

Søndag:
Tid for valpeshow på Stavsøra. Det ble litt hopp og sprett på Amia idag. Men hun var kjempeflink på bordet. Idag ble hun BIM og Linus BIR. Tror Amia helst kunne tenke seg å leke med Linus enn å gå fint i bånd.

Kritikk:

Så var det å suse avgårde til internkonkurranse. Kita var ikke helt motivert i dag. I agilityen gjorde hun i fra seg på banen, så da var det rett ut. I hoppen sprang jeg alle yttersvingene, men den ene der jeg tok innersvingen var jeg litt for rask og Kita sprang forbi. Hoppet samme hinder tilbake så det ble nok en disk. Vi får bare fortsette å trene fart og motivasjon.

Gikk tilbake til valpeshowet og fikk med oss gruppefinalen.

Fjelltur

Idag var pakket vi sammen og dro på fjelltur ved Gynildfjellet litt sør for Støren. En utrolig fin plass og gå tur både for to- og fire beinte. Været var også strålende, sol og nesten vindstille. Vi hadde ikke noe mål med denne turen, bare bestige noen topper. Hundene storkoste seg i langline og sprang for det meste løs. Kita var vel den som var mest på jakt etter, men hva er ukjent. Hera lunket litt hit og dit. Mens Amia skal være overalt hele tiden, helst sammen med alle.










Litt snø fant vi også