Hvor sover hundene mine?

I sine egne senger (når ikke noe annet er ledig)


I solsenga (når sola steiker)


I sofaen på stua (helst på ei pute eller teppe)

I sovesofaen

I senga mi (om natta)

Så svaret er altså: Der det passer dem... oppdragelse...hehehe

Brylupsfest på fjellet

I helga var det nok en gang tid for å reise. Kita ble med, mens Hera måtte være hjemme i Trondheim sammen med mormor. Skulle vært omvendt. Kita hater jo å kjøre bil og Hera elsker det. Men som sagt en liten hund er enklere å ha med seg. Turen gikk først til Biri hvor det var overnatting i campingvogn etter at Kita hadde skremt kattene vekk fra gården. Sauene som gikk å beitet rundt omkring fikk være i fred.

Lørdag var det klart for bryllup. Mye styr, 20 stk og 2 bad. Men alle klarte å bli ferdig i tide før bussen til kirka kjørte av gårde. Kita var naturligvis med inn i den. Hund i kirka ikke noe problem, men brudekjolen måtte knurres på. Etter vielsen bar det til fjells, til syndin hvor vi pleier å være i påsken i en buss overfylt av norske og dansker som bæljet i seg gratis øl. Liv ble det etterhvert. Innkvartert i hytter ble vi og det var her Kita måtte tilbringe det meste av bryllupsfesten.

Biri kirke

Kita måtte sitte i bur under vielsen

Syndinstoga og noen av hyttene

Tantebarnet mitt Emilie var også med på festen og holdt ut til langt på natt. Dette bildet er tatt i 3-tiden på natta og hun er fortsatt like blid.

Søndag våknet vi til solskinn og vi måtte bare ta en liten fjelltur. Kita sa ikke nei takk og var spenn vill.

Trønderhelga

Dette ble ei trivelig helg for vår del. Kita hadde fått igjen farten og jeg må si det er mye artigere å føre en hund med fart enn uten. Tror noen må ha stukket henne i rompa med noe som hun sprang. Litt kommunikasjonsproblemer, så det ble ikke de store resultatene. Tok diskene med et smil. Bedre at hun tar feil hinder selv i full fart enn å komme gjennom banen med en drøss med tidsfeil. Men jeg fikk endelig bruk for litt føring i stedet for og bare springe ved siden av eller langt foran. Noe som jeg var nøye med var startene våre. Kita må være giret på start og ikke ha nesa i bakken. For oss funket det med ”klar, ferdig, gå”. Også viktig å hente Kita i rørene. Oi for en fart hun hadde ut av tunnelen det ene løpet og hun raste gjennom et hopp hinder. Litt synd når resten var så bra.

Mye positivt var det å ta med seg.

Det var Hera som skulle triumfere med resultatene. Det ble hele 3 feilfrie løp og dermed 2 napp i hopp og 1 i agility. Som igjen betyr at Hera har opprykk til hopp 2. Hera er veldig stødig og gjør sjelden feil. Tidene blir ikke de helt store, men innenfor makstiden.

Synd at sesongen snart er over når vi nå er så godt i gang. For se om det blir i hvertfall en tur sørover i høst.

Helga 8.-9 august: Tur til vassfjellet og agilitytrening

Lørdagen var det klart for en planlagt tur til Vassfjellet. Bilen ble parkert på Langmyra og så bar det til fots til toppen av vassfjellet. Må si vi var litt for heldig med været. For min del alt for varmt, men med en del vind (varm vind) overlevde vi, og kom oss til toppen etter ca 2 timer. På turen møtte vi på både huggorm og 3 elger. Begge arter lite trivelig og møte på. Det er første gang jeg har møtt på en huggorm, heldigvis var den veldig liten og prøvde kun å bite etter skoene mine. Skal si jeg fikk fart på meg og fikk ropt hundene rundt den. Vi møtte ikke på noen mennesker på tur, så hundene fikk gå løs, men etter møtet på disse dyrene var mine ører og øyne på vakt hele tiden. Turen nedover igjen tok bare litt over 1 time.

Parkeringsplassen Langmyra

Idag tok jeg med Hera og Kita til Stavsøra. Ganske fornøyd med begge idag. Kita har fått igjen farta. Hera hadde bra fart første økt, men noe saktere i økt 2. Tåler ikke varmen så godt. Kita derimot var helsprø, men jeg klarte å styre meg og hadde kun korte økter, selv om vi kunne holdt på lengre. Ingen mangel på motivasjon. Håper dette varer lenge fremover.

Her er en liten snutt med Kita. (Jeg kan ikke redigere derfor blir det flere småsnutter. De kan sees på http://www.youtube.com/user/cairnboxer)

Årets første spor

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å dra til en bra plass ved Jonnsvannet, men siden det er bærsesong valgte jeg å legge spor ved Bruråk i utkanten av noen ridestier. La ut godbitspor. Kita sitt på rundt 100 meter med 1 vinkel og Hera sitt på 50 meter. Merket at det var lenge siden jeg hadde gjort dette, med pose full av poseremser festet til klesklypere og pølse fikk jeg sånn noenlunde til. Strategi var å legge godbitene ved merkene. Men jeg festet merkene, men glemte ofte å legge godbit så de ble liggende litt her og der i sporet.

Hadde ikke særlig høye forventninger til Hera. Hun har ikke gått spor siden et videregående kurs da hun var litt over året. Men hun overrasket. Var ivrig meg å komme i gang. Brukte nesen i begynnelsen, men Hera er vel mer kjent for å bruke synet i jakt på noe. Så mellom merke 3 og 4 gikk hun uten å ha nesa nedi bakken og måtte gå litt tilbake for å finne godbiten. Men hun fulgte der jeg hadde gått så jeg var fornøyd da vi kom til sporslutt.

Hera kjenner lukten av sporet?

Det er ikke til å tro, Hera går spor!

Kita var superivrig da sporsela kom på. Kunne ikke vente med å komme i gang. Ble noe uryddig. Hun gikk noe for langt til høyre. Det var helt vindstille, så det var litt rart. Så ble det litt tull da hun bare var på jakt etter godbiter og var ikke særlig nøye med å følge sporet. Det ble litt frem og tilbake, for å hun dobbeltsjekket om hun hadde fått med seg godbitene. Men vinkelen klarte hun supert og på slutten gikk hun meget bra. Neste gang skal jeg ikke legge godbiter i sporet, bare ved sporslutt. I ettertid husker jeg at før brukte godbit kun ved start og ved sporslutt. Må se om jeg etter hvert skal introdusere henne for pinner. Må bare finne ut hvordan jeg gjør det på en motiverende måte.

Godbit nr 2 er funnet

På vei ut av sporet

Så var vi sporet igjen

Avhengig?

På onsdagen tok jeg med begge hundene til Stavsøra. Planen var å kanskje ta noen hinder med Hera og Kita skulle terges ved at hun skulle gå tur og trene litt lydighet, men ingen agility. Det var flere som trente på gressbanen, men mønene og vippa var på grusen. Sendte Hera over mønet, ingen felt i hele tatt. Trente med leke på nedgangen og bremset oppgangen. Hvor har hun fått farten fra?

Klarte ikke å dy meg. Kita hørtes fra bilen og var helt vill da jeg tok henne med til banen. Tok av henne båndet og sa mønet. Der sprang hun som ei pil over uten at jeg rakk og reagere. Utrolig. Aldri hatt så bra fart over felthindrene som hun hadde i dag. Særlig var det artig at hun søkte hinder selv og sprang i fra meg siden vi har slitt med at hun enten springer bak eller ved siden av meg. Så vi får se hva vi gjør fremover.

I morgen skal jeg trene spor med hundene på Bratsberg. Spennende og se hvordan Hera takler det.

Tur til Molde

Da var det helg igjen og tid for å reise. Denne gangen var det å kjøre min søster og tantebarn tilbake til Molde etter å ha vært her på besøk. Kita måtte derfor nok en gang på biltur, noe hun ikke er spesielt glad i. Siden bagasjerommet var pakket fult av vogn, bagger og div ble Kita plassert i baksete og festet med hundesele. Det virker som hun trivdes bedre slik. De som har vært i samme bil som henne vet at hun peser og styrer når vi kjører, men nå var det nesten ingen pesing og hun la seg faktisk ned for å sove. Skal derfor la henne sitte i sele hvis dette er mulig i fremtiden. Mye bedre for hun og eier.

Det er ikke blitt mye trening i denne uka. Skulle prøve litt spor, men har ikke rukket det. Matmor ikke særlig motivert når det har regnet slik, men må hoppe i det i neste uke. Blitt mest gåturer.

Her om dagen satt min mor å klødde henne på magen. Så kom hun bort i en av pattene og det kom melk ut. Innbilt? Kanskje derfor hun har vært litt rar i det siste. Har vært ekstrem til å passe på tantebarnet mitt også, men har ikke sett noen andre tegn. Lille merkelig Kita.