Størenkurset 2011

Forrige helg var vi på Støren. Vi var så heldig å få være med på agilitykurs med Magne Alden og Petter Nordlien. I år var det Amia sin tur å prøve seg.

På fredagen ble det satt opp en bane som alle skulle gå og alle ble filmet. Amia og jeg gikk en litt enklere versjon. Vi fikk til oppgavene være. Sitte på start og full fart. Sprang forbi et hinder, men hun var veldig flink med tanke på alt som foregikk rundt.

Både lørdag og søndag ble det bygd 4 baner. Disse banene var alt for vanskelig på det nivået Amia er, så vi forenklet mye. Ikke nok med det. Det var ikke lite forstyrrelser rundt som hun måtte takle. Både joggere og de andre hundene. Amia er litt ukonsentrert for tiden. Hun hadde noen turer ute for å springe og bjeffe på dem. Men vi fikk til en del kombinasjoner og noen litt vanskelige svinger. Hun har fart i massevis så det er bare å følge på. Problemene oppstår ofte ved at jeg ikke rekker å være på riktig plass til riktig tid. Noe uvant i forhold til Kita er at jeg ikke trenger å følge på helt inntil hindrene, for da skyver jeg henne heller utenfor hopphinder.

Noe av det vi lærte:

• Når man skal trene start, ikke gjør det bare på første hinderet. Gjør det på hinder 2 eller en annen plass i banen/kombinasjonen
• Jeg har funnet det riktig stressnivået Amia bør ha før hun skal trene
  
• Amia trenger mer øvelse med forstyrrelser
• Det er bare å begynne med tøffere svinger, dette fikser hun bare jeg stoler på henne
• Vi må trene mer inkalling
• Fortsette å trene "kjør" kommando
  

Sunndalsøra og Hera 9 år

På søndag var det tid for Amias første "voksenutstilling". Kl 05.50 var alt pakket og klart. Turen gikk mye raskere enn ventet. Jeg hadde beregnet 2 1/2 time, men på Støren "hengte" jeg meg på en volvo og vips ble tok det 20 min kortere tid. Vel fremme i Sunndalsøra var det bare nydelig. Strålende sol, fantastiske fjell og grønt. Vi møtte Linus og Pia, og fikk benket oss ned ved ringen.

Amia sørget som alltid for å fortelle at hun har ankommet. En del bjeffing kan man trygt si. Men når hun er i bur er det ganske stilt. Da var vår tur og vi gikk inn i ringen blir hun på en måte en annen hund. Ikke et eneste bjeff og full konsentrasjon. Veldig stolt over den lille prinsessa mi. Kjempeflink og ikke noe å si på kontakten nei. Hun var så utrolig flink der hun spankulerte rundt i ringen. Det å stå på bordet var heller ikke noe problem. Stod som støpt hun. Da vi skulle opp foran dommeren har vi enda noe å jobbe med. Amia har ikke tid til å stå i ro så lenge av gangen, så hun setter seg (får kanskje godbit da...)Alt i alt så var jeg veldig fornøyd med vår opptreden i ringen. Dessverre virket det ikke som dommeren var helt enig om at podengo strihår er en flott rase. Så det er ikke alltid like artig å ha en sjelden rase når ikke dommeren har særlig greie på den. (En podengo får ikke like stri pels som en terrier)Men, men vi får håpe på at det går bedre neste gang.

Dagens resultat: Excellent
Meget feminin. Bra størrelse og proposjoner. Velskåret hode. Bra bitt. Fin hals og overlinje. Tilstrekkelig vinkler og kropp. Trenger å utvikle seg mer i pelskvalitet. God farge. Beveger seg OK.



(Foto tatt av Gunn Halle)


(Foto tatt av Gunn Halle)

Idag har "gamlemor" Hera blitt 9 år gammel. Men fortsatt er hun like valpete i hodet.

Agility trening

Idag var det fokus på slalåm og hjulet. Amia er fortsatt ganske ukonsentrert, men når hun er på nett funker det veldig bra.

Film fra slalåmtrening:



Høyre slalåm



Venstre slalåm

SOL og VÅR

Endelig er våren her for fult og det betyr agilitytrening ute. Vi har vært ganger på Stavsøra.

Onsdag:
Møtte mange folk der idag. Alle enige om at det er godt å være ute igjen etter lang vinter i mørk ridehall.
Idag var det sitt og bli på start som var hovedmomentet med Amia. Det gikk ganske greit. Hun er litt ukonsentret for tiden så jeg var veldig overrasket over at hun faktisk ble sittende. Gjennomførte kun rettstrekk på 3 hopphinder og i tillegg hopphinder + tunnel. Mer enn nok for henne idag.
Kita var veldig ivrig. Hun har ikke vært på en agilitybane siden Moelv i februar. Full fart både i slalomen og felthinder. Felthindrene ble trent med godbitskål. Mange trener med godbitskål for å få en stopp med to av og to på. Men med Kita er det kun for å få maks fart. Fungerer supert.

Fredag:
Først ute Amia. Å jeg er overlykkelig. Hun fullførte 4 pinners slalåm og søker inngangen selv. Etterpå stod hjulet for tur. Ikke veldig heldig der. Hun hopper utenfor på høyre side ofte. (Bør trene dette med hjelp). 2.økt fikk vi hjelp med påvirkning i enden av en kombinasjon tunell, 3 hopphinder, lengde og hopphinder (halv motivasjonsløype). Det gikk så det suste, så her er det bare å hende på. La til kommandoen"kjør". 3.økt fikk vi hjelp til pølsa. Det er et hinder Amia ikke er særlig begeistret for. Duken ble holdt opp hele tiden. Dette er noe jeg skal fortsette med en stund fremover. Ikke slippe duken ned ennå, men heller la åpningen i duken bli "trangere og trangere".
Kita fikk to økter idag. Her trener vi fart, fart og atter fart på slalåm, felthinder og rettstrekk. Veldig fornøyd med henne også.

Oppstilling på isflak


And!


Men kommer tilbake:)



Jippi, endelig bading.

Amia 1 år

Utseende til en rev Hun blir ofte kalt lille reven og når hun ligger sammenrullet eller sees på lang avstand er hun ganske lik.
Spretten som en antilope Hvis hun bestemmer seg er det ikke mye hun ikke kan hoppe over eller oppå. Sofaen hoppet hun oppi i løpet av første uke etter at hun kom i hus.
Rask som geopard Ute eller inne spiller ingen rolle. Det er ikke mange som klarer å holde følge med denne lille kroppen når hun setter avgårde

Kjælen som en katt Hun elsker å ligge i fanget og kose. Når man står kan man kjenne henne gni seg inntil beina lik en katt.

Spiser alt lik en gris Utrolig hvor mye og hvor fort hun spiser, og alt går ned. Mat, klør, biter av leker osv. Så det er bare å passe på.

Amias første år har gått fort, men hun har fått opplevd mye. Jeg synes det ikke er lenge siden jeg gikk å ventet spent på at hun skulle bli født. Så var det bare å håpe at ei tispe skulle se dagens lys. Så kom dagen 5.april.Da var det bare å vente i 3 uker før jeg endelig kunne holde min fremtidige podengo i hendene. Jeg falt for henne med en gang og har ikke angret et sekund på valget(eller av og til når hun bjeffer som mest eller ... kanskje...).

Amia er en liten tøffing og det er vel ikke noe rart. Den eneste jenta i kullet og 3 brødre. Men veldig godt når hun kom i hus med ei litt hissig terrier tispe.

Hun er alltid klar for en utfordring og når hun er våken så er hun absolutt VÅKEN. Snart blir det også debut på "voksen" utstilling og litt senere agility.

Vi gleder oss til hva fremtiden vil bringe og håper på mange gode år sammen.

Lek inne

Nei, så ble det ikke tidlig vår likevel. Men hundene ser ut til å trives inne når snøstormen herjer der ute. Amia har begynt med en ny lek. Rive istykker alle lekesakene til bittesmå biter.








(Dette stakkars tøybeinet har overlevd i 6 år, men nå er det over)



På agilityfronten går det framover. Veldig ivrig og mye fart. Vi har fortsatt påvirkning i enden, noe som fører til at hun flyr forby enkelte hinder. Men det blir bedre. Bli trening er enda ikke påbegynt på agility banen. Har kun trent dette på andre arenar og foran 1 hinder ue på gårdsplassen. Når det gjelder slalåm er vi nå på 2 sett 2x2 og holder på med ulike innganger. Er imponert hvordan hun finner innganene fra de ulike vinklene.

Vi prøver igjen

De siste dagene har det vært strålende vær her i Trøndelag, og våren er på vei. Så vi har hatt mange fine turer i sola. Hundene har fått sprunget løs på jordene, så det er ganske bra å bo på landet i byen.

Etter en lang pause pga av vind og manglende treningsmuligheter er vi endelig i gang med slalåmtreningen igjen. Nok en gang har jeg begynt treningen på nytt. Jeg følte at Amia ikke hadde god nok fremdrift eller motivasjon til å gå gjennom de to pinnene. Delvis grunn kan ha vært en ikke god nok belønning.

I begynnelsen nå har jeg fulgt DVD til Susan Garett, men den er ikke så velig god synes jeg. Amia oppfører seg ikke slik den hunden som blir brukt der, og jeg synes flere av punktene i treningen har noen mangler for hvordan man skal trene dette. Jeg skulle ønske at det hadde blitt brukt kanskje en annen hund og der det blir vist mer om hva man skal gjøre når det oppstår problemer. På DVD går jo alt nesten på skinner. Så derfor var det bare å søke litt på youtube etter andre som har trent denne metoden for å få litt bedre forståelse for denne metoden.Lærte mye av forskjellige og har tatt ideer fra flere og satt det sammen til noe jeg tror blir bra.

Jepp, så da var det bare å begynne på nytt. Jeg valgte å begynne med klikker på (1.økt) innlæringen av de to pinnene. Selvfølgelig hadde Amia en anelse av hva det dreide seg om siden hun har gjort dette før. Men av erfaring har øvelser som hun har lært ved hjelp av klikker gått mye bedre. Amia fikk god fart og viste større interesse for å gå gjennom pinnene.

2. økt lot jeg Amia finne inngangen fra lengre avstand. Dette gikk mye bedre en før. Hun fikk prøvd seg fra flere vinkler. Vi begynte med vinkler på høyre siden. Belønningen er nå leke. Det å bruke leke før gikk ikke så bra. Hun kikket hele tiden tilbake på meg da jeg holdt leken og hun stoppet opp foran inngangen. Derfor brukte jeg mye godbiter. Men dette fungerte ikke som god nok belønning. Det var vanskelig for henne å se godbitene når jeg kastet dem og de spratt rundt omkring, altså ikke bra.

Belønning nå er en av disse:


En av dem kastes når hun går gjennom pinnen.

Så byttes den ut med en draleke for eksempel denne:

og da blir det drakamp noe hun elsker.

Deretter bytter jeg den ut med godbiter som jeg igjen fører henne til den vinkelen jeg vil sende henne fra.

Dette skal jeg prøve fremover og håper det fungerer like bra som det har gjort de 4 øktene vi har hatt. Det å starte med en ny metode slik som 2X2 slalåm fører til litt prøving og feiling, men jeg håper jeg har funnet en god måte som passer Amia. Krysser fingrene at vi klarer det på dette tredje forsøket. Alle gode ting er 3 :)