Påska 2016

Denne påska dro vi til Syndin i Valdres. Det er noen år siden vi var der sist. I år hadde vi fått lånt en hytte i nærheten av Syndinstøga. Været var fint hele ferien. Skiturer på over 1 mil hver dag. Den lengste var på over 3 mil. Tilsammen ble det over 10 mil på ski. Hundene trivdes godt og var like ivrige hver dag.

Den første dagen (Søndag) møtte vi uheldigvis på noen med løse hunder som sprang mot oss og vi for forbi i full fart. Jeg så ikke at Lila snublet og stakkars ble slept litt etter meg på ryggen. Heldigvis hadde hun på dekke og virket ubemerket resten av turen.

På mandagen klarte vi og velge en av de lengste rundløypene og endte opp med å gå over 3 mil. Da var hundene ganske forsynte etterhvert og fikk sitte på arma i noen av nedoverbakkene.

Dagene etter ble Lila litt mer skeptisk når vi hadde skiløpere som skulle forbi oss både foran og bak. Det endte med at hun måtte lokkes litt i gang. Hun sprang noen meter og så kunne hun stoppe igjen. Heldigvis ble det bedre igjen og ved feriens slutt var hun helt fin igjen.

Det er kjempekjekt med småhunder. Når bakkene var for bratte eller lange så var det bare å ta hundene under armene. Noen ganger hadde jeg både Amia og Lila, mens andre ganger byttet de på eller at min bror tok Amia under arma.

De neste dagene hadde vi fine turer i fantastiske løyper og strålende forhold.

Avsluttet ferien på påskefjellet med 2 skiturer på fredag. Den første uten hund. Der jeg i starten av turen, nesten rett etter jeg hadde tatt på meg skiene og falle slik at jeg forstuet foten. Litt vondt var det, men på tur skulle vi. Ble kun 16 km tur før jeg måtte snu for jeg klarte ikke gå bakker. Tilbake til hytta ble det en liten pause med skisko på. Før en ny tur med hundene og mamma. Den ble på ca 10 km. Hundene var utrolige på denne turen. Sprang som så fint sammen og det var så herlig. Vondt ble det når skiskoa skulle av. Det ble en tur innom Røde kors og fikk støttebandasje av noen hyggelig folk der.

Vi dro hjem lørdag og resten av ferien skal vi være i Trondheim. Kanskje vi får til å trene litt i hagen.

Rallylydighet Skjetlein 5 og 6.mars

Første helga i mars startet vi i Rallylydighet for andre gang. Det er nesten 1 år siden sist gang. Det ble ikke så mye trening i forkant, men en del fokus på "dekk" og gå rundt. Siden Amia har en tendens til å juksedekke og reise seg for tidlig.

Denne gangen var det Norsk Collieklubb som arrangerte og dommer var Merete Kristensen

Utenfor ringen ser ikke Amia ut som noen hund som kan fullføre en rallylydighetsbane. Hun er full av energi og bjeffer. Hun er vanskelig å få kontakt med. Men når hun er i ringen er hun konsentrert og en fryd å jobbe med.

På lørdagen gikk det strålende. Dessverre fikk vi noen småtrekk, men vi kunne ikke gjort det stort bedre. Vi fikk en fin 5.plass med 196 av 200 mulige poeng og dermed direkte opprykk til klasse 2.

På søndagen var Amia litt mindre konsentrert og når hun går på innsiden av meg så går hun litt for fort og vi fikk litt trekk for det. Jeg måtte kalle henne litt tilbake for hun kom foran meg på noen øvelser. Det ble tilslutt 189 poeng og en 7 eller 8.plass. Med nok en 1.premie og totalt 3 stk har Amia nå oppnådd en ny tittel. Rallylydighet 1 tittel eller RL1.

Neste rally konkurranse vil være andre helga i april.

Kita 24.02.2004 - 16.12.2015

Den 16.desember ble Kita akutt dårlig. Hun fikk akutt livmorbetennelse og det var ingenting veterinæren kunne gjøre.

Kita var en god læremester. Makan til sta og egen hund. En ekte terrier. Hadde hun bestemt seg for noe så ble det sånn. Det var ingen vits å tvinge henne til å gjøre noe som helst.

For å trene Kita måtte jeg være kreativ. Hun var ikke en hund som jeg kunne trene vanskelig eller lenge med. All trening måtte være på hennes premisser. Uten henne hadde jeg aldri funnet ut de mest utroligste måter å trene på. Kita elsket godbiter og mat. Leke var hun ikke glad i. Det å leke er missbruk av energi. Jeg tror aldri Kita brukte mer energi enn hun måtte. I løpet av 11 år tror jeg hun aldri noen gang har vært ordentlig sliten.

Hun var en ekte terrier. Ikke redd for noe. Hun trodde hun var en stor hun og ga seg aldri hvis noen prøvde seg på henne. Hun var en leder. Kita kunne komme inn i et rom, stille seg opp med halen i været og da var det ingen som prøvde å yppe seg.

Kita fikk prøvd seg på mye, selv om ble kjøpt som en potensiell agilityhund. Hun skulle nok egentlig ha kommet i et hjem som likte å drive med spor. Der var hun utrolig god. Briljerte både på spor og blodsporkurs.

På agilitybanen har vi mange interessante løp. Vi kom oss opp i klasse 2, men der stoppet det. På banen var det nok jeg som sprang lengt av meg og Kita. Jeg vet ikke hvor mange yttersvinger jeg har sprunget med henne. Men hun gjorde sitt beste når hun ville gå. Hun har samlet mange premier. Vi har lagt opp mange ganger, men har også gjort flere comeback.

Etter at hun fikk en korsbåndskade la vi opp på ordentlig i offisielle løp. Men etter opptrening har hun fått deltatt som senior og i klubbmesterskap.

Takk for alt du har lært med Kita. Du vil aldri bli glemt.

Lure coursing trening og litt agility

Idag var vi på lure course trening på jordet ved Melhus. Gradestokken viste 3 grader så både tobeinte og firbeinte hadde på seg ullgenser. Idag var det valpene som var i fokus. De skulle prøve dette for andre gang.

Lila og Zira prøvde først halvbane. Ingen tvil at de har skjønt hva dette er. Fullt fokus hele veien. Da filla stoppet sprang de tilbake igjen. Selv om det var høyt gress og veldig fuktig og sølete bar de ingen preg av dette. Full fart. Lila fikk jeg lurt inn raskt, mens Zira hadde ingen planer om å bli fanget inn. Tok en stund før en fikk tak i henne.

De er veldig på firhjulingen. Den skal de gjerne springe etter når den kjører, men når den stopper er den ikke interessant lenger.

I andre omgangen sprang Lila et rettstrekk. Det skjedde en misforståelse så det ble rettstrekk i stede for halvbane. Det ble litt kort for Lila, så hun hadde ingen planer om å komme inn hun heller.

Jeg bestemte meg for at hvis Zira gikk bra nå også så skulle hun få springe helbane og ga beskjed om det. Hun var like fokusert som i 1. omgang så da sprang hun helbane uten problemer. Jeg ble kjempe imponert over henne. Hun er jo kun 9 måneder.

Amia fikk stille til start på et parløp sammen med glatthår podengoen Jippi. Amia hadde en god start, men så jukser hun og mister "haren" i det høye gresset. En litt fortvilet Amia skjønte ingenting. Hun var ikke særlig glad da hun kom tilbake,

Til neste gang må jeg huske på å ha med godbiter så jeg får inn alle hundene raskere. Pipeball funker bare delvis.

Etterpå tok vi en tur innom Stavsøra. Der var Julie som hjalp meg med løpende felt på stigen med Amia. Vi fikk til noen gode treff, men hadde også noen hopp over felt. Brukte bøylen, men fikk også treff den ene gangen uten bøylen.

Lila og Zira fikk prøvd seg på litt handling. Det gikk ganske bra. Vi prøvde oss på å komme tett rundt vingen tilbake og det gikk bra. Sprang også litt utenfor hindrene da de blir for fokusert på meg. Trente også 2 hinder etter hverandre med godbitskål i enden. Det gikk bra. Lila lurer fortsatt litt når jeg står igjen og ikke springer etter.

Myndesprinten 2015

Lørdag 24. september deltok vi på Myndesprinten. Både Zira og Lila skulle prøve seg på LC for første gang. De har kun sett filla når jeg har lekt med den i hagen, så jeg var veldig spent på hvordan de ville reagere på den. Begge bestod utfordringen med glans og sprang etter filla.

Alle hundene skulle springe et rettstrekk på 140 m etter filla.

Først ute var Lila. Jeg gikk ut til målområde og mamma var den som slapp henne. Lila sprang etter filla helt til mål og "drepte" den da hun fikk tak iden. Zira var neste og sprang med full gass hele veien. Like før mål trynet hun i grsset, reiste seg og sprang videre.

Amia skjønte ikke dette med å springe. Etter en liten stund i rettstrekket la hun inn en sving. Men kom inn igjen da.

Neste runde slapp jeg Lila og Tone sto i mål område. Jeg var spent på om hun nå ville springe etter filla når jeg stod igjen eller om hun ville snu og springe tilbake etter en stund. Jeg slapp henne da jeg fikk dunket i ryggen og hun sprang etter filla og sprang så godt hun kunne helt til mål. Zira slo til med et raskt rettstrekk uten tryn og Amia sprang rett fram i 2. omgang.

Resultat tider:

Amia 14 sek (beste podengo)
Zira 15,91 sek
Tommy 16,75 sek
Lila 18,28 sek

Ziras siste valpeshow

Tiden går jammen meg fort. Om 4 dager er Amias valper 9 mnd og voksen i utstillingsammenheng.  Så idag var det klart for vårt siste valpeshow på lenge. Jeg valgte kun å stille ut Zira denne gangen og Lila var med som supporter. Utstillingen ble arrangert av Norsk Terrierklubb i Messebygget i Malvik. 

Alle hundene har vært syke denne uka, så jeg var spent på om vi i dele tatt kunne stille ut. Heldigvis er alle friske nå. 

Zira var flink å stå på bordet og tannvisning var ikke noe problem. Men å gå pent hadde hun ingen planer om i dag. Full av energi etter ei slapp uke. Hun tok i seg fart og var mer i lufta en på bakken. Så riktig voksen er hun langt i fra. Bortsett fra mye hopp og sprett fikk hun en strålende kritikk og BIR.

I gruppa gikk hun noe finere og stilte seg opp bra. Men vi nådde ikke helt opp denne gangen. 

 

Nå gleder vi oss til å se hva som skjer når de skal stilles som "voksen" i Ålesund i mai 2016.

Klubbmesterskap 2015

Gauldal
Først ut var Gauldal hundeklubb sitt klubbmesterskap. Jeg både deltok med Amia, Kita og Lila, og var dommer (dømte ikke klasse liten).

Amia var flink til å sitte på start, men er fortsatt vanskeligere å gå med på grus enn på gress.I agility ble det 10 feil og i hopp 5 feil. Tilsammen ble dette en 2.plass. I fartsbaneklassen og sprinten (60m) ble det 1.plass. Tid på 60 m ble 5.85 sek.

Kita vant klasse liten veteran med en disk i agility (satt seg ned og dreit) og feilfritt i hoppen. I farstbane klassen tok hun 3.plass blant alle småhundene 8 sek bak Amia.

Lila var med på valpesprint (40 m) med tiden 4,90 sek.


Nidaros 

Amia kokte over denne konkurransen. Ble disk i begge klasser. Hun presterte å springe fra start og hente leken og ta den med inn på banen. Ingen god dag for oss. Utfordrende baner og ingen kontakt mellom hund og fører er ingen god match.

Kita slo til med å bli klubbmester i agility. I hoppen var hun dessverre for treg og brukte for lang tid. Da ble det dessverre disk. Satser på at det blir veteranklasse neste år. Men stolt over Amia som hoppet 25 cm idag og 2 lengder på lengdehoppet.